Skriftlig spørsmål fra Christian Torset (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:142 (2023-2024)
Innlevert: 17.10.2023
Sendt: 18.10.2023
Besvart: 24.10.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Christian Torset (SV)

Spørsmål

Christian Torset (SV): En vesentlig andel av utslippene fra en utbygging av Nord-Norgebanen vil komme fra betongen som brukes i forbindelse med bygging av tunnel.
Er det tatt høyde for at norsk produksjon av betong i fremtiden vil foregå med karbonfangst og -lagring, og i tilfelle ikke, hvor mye vil utslippene for en full utbygging av Nord-Norgebanen reduseres med betong produsert med CCS?

Begrunnelse

Jernbanedirektoratet la 22.09.2023 fra KVU Nord-Norgebanen, der de stilte seg negative til å bygge ut alternativene 2, 3 og 4 (henholdsvis full utbygging, utbygging Fauske til Tromsø og utbygging Narvik til Tromsø). Anbefalingen ble gitt bl.a. med henvisning til store klimagassutslipp som ikke vil la seg spare inn i løpet av 75 år.
I delrapport 07, Klimagassberegninger, går det fram at en full utbygging fra Fauske til Tromsø, med sidespor til Harstad, vil generere ca. 7,75 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i klimagassutslipp. Om lag 5,5 millioner tonn av dette er knyttet direkte til tunneldriving, som defineres som et indirekte utslipp. Ifølge Memon Economics og TØIs rapport om indirekte utslipp og eksterne kostnader i transportsekorens bygg og anleggsfase kommer «brorparten av de indirekte utslippene» fra produksjon av betong.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Beregning av klimagassutslipp for Nord-Norgebanen er utført i Bane NOR/Jernbanedirektoratets tidligfaseverktøy for utbygging av jernbane. Verktøyet har gitte utslippsfaktorer per løpemeter for bru, tunnel og dagsone basert på internasjonale data i SimaPro. SimaPro er det mest brukte programmet for å gjennomføre livsløpsanalyser, og brukes til å analysere miljøbelastningen til alle typer produkter, prosjekter, tjenester og prosesser. Tallene for utslipp per løpemeter gjelder alle klimagassutslipp, og det er ikke oppgitt utslipp fra produksjon av betong. Verktøyet benyttes for prosjekter som er i en tidlig fase, mens mer detaljerte beregninger gjøres på et senere tidspunkt i planleggingen.
Utviklingen går raskt når det gjelder utvikling av betongkvaliteter med lavere CO₂-utslipp. Det er derfor betydelig usikkerhet ved beregning av klimagassutslipp fra produksjon av betong i anlegg som eventuelt skal bygges en del år fram i tid. I dag støtter staten en stor investering for CO₂-fangst og lagring (CCS) ved Heidelbergs anlegg i Brevik. Det er imidlertid høyst usikkert om denne teknologien kan være aktuell på anlegg som kan levere betong til Nord-Norgebanen. Det er derfor ikke mulig i dag å svare på hvor mye utslippene vil reduseres med betong produsert med CCS.