Skriftlig spørsmål fra Christian Torset (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:141 (2023-2024)
Innlevert: 17.10.2023
Sendt: 18.10.2023
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 25.10.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Christian Torset (SV)

Spørsmål

Christian Torset (SV): Mener helseministeren at det å gjøre det mindre attraktivt for pensjonerte sykepleiere å ta ekstravakter er et steg i riktig retning i den bemanningskrisa vi er i?

Begrunnelse

Det er akutt mangel på helsepersonell over hele landet. En verdifull gruppe er pensjonerte sykepleiere, som ofte stiller opp og tar ekstravakter på den avdelingen hvor de har jobbet. Der har de ikke noe opplæringsbehov, men tvert imot solid erfaring og kompetanse.
Denne gruppa har frem til nå hatt to valg. Det ene muligheten har vært å jobbe inntil 20 prosent med såkalt full lønn. Dette er imidlertid en mye lavere lønn enn de fleste hadde de var i jobb, siden alle funksjons- og kompetansetillegg er fjernet. Den andre muligheten har vært å jobbe mer, men da for pensjonistlønn, ca. 230 kroner per time. Begge løsningene har manglet incentiver for at denne verdifulle gruppa skal ønske å jobbe mer. Det er rett og slett lite lønnsomt for dem.
Nå legger regjeringen fram forslag om at pensjonerte sykepleiere skal jobbe for pensjonistlønn fra første arbeidstime. Vi må forvente at færre blir motiverte til å steppe inn som vikar for denne lønna, og at de pensjonistene som virkelig ønsker å jobbe mye går til vikarbyråer i stedet. Samtidig står helsesektoren i en alvorlig bemanningskrise. Både helseforetakene og kommunene ville spart mye hvis de oftere leide inn pensjonister, selv med full lønn, kontra det som ofte blir løsninga i dag, nemlig å bruke vikarbyråer.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Ved utgangen av 2021 arbeidet 80 000 sykepleiere i offentlig sektor. Disse utførte arbeid tilsvarende 67 500 årsverk. Ifølge tall fra KS og Spekter var det om lag 700 personer over 62 år som hadde en stillingsandel under 20 prosent. Målt i antall årsverk, utgjorde disse en arbeidskraftressurs på om lag 100 årsverk. Det er ikke kjent hvor mange som tok ut pensjon ved siden av å jobbe i lav stillingsandel, noe som betyr at omfanget av pensjonerte sykepleiere i stillingsandel under 20 prosent kan være lavere enn dette.
Et viktig mål med pensjonsreformen er å stimulere til lengre yrkeskarrierer. Framover er det nødvendig at en betydelig andel står i arbeid til en høyere alder enn det som er vanlig i dag. Dette gjelder både sykepleiere og andre yrkesgrupper. Videre tilsier bemanningssituasjonen innenfor helsesektor at det er behov for at sykepleiere over 62 år som hovedregel jobber i mer enn en 19 prosent stilling. Dette behovet forsterkes av Helsepersonellkommisjonens anbefaling. Av denne grunn er det svært uheldig å ha et pensjonsregelverk som motiverer til tidlig avgang. Ved å beholde dagens minstegrense risikerer vi at en høy andel sykepleiere velger å gå av med full pensjon og kun jobbe deltid i en liten stilling. Dersom flere sykepleiere velger å fortsette i full, eller tilnærmet full, stilling i stedet for å ta ut alderspensjon og kombinere dette med ekstravakter, vil det framover kunne innebære økt arbeidstilbud av sykepleiere i aldersgruppen 62+ sammenlignet med i dag.
Opphevelsen av minstegrensen for rett til medlemskap i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene vil berøre alle ansatte med lavere stillingsandel enn 20 prosent av full stilling, en gruppe som særlig består av unge og kvinner. Det er et viktig likestillingstiltak at alt arbeid gir opptjening, og at deltidsansatte ikke diskrimineres. Det vil derfor være uheldig om pensjon fra første krone ikke også skal gjelde for denne gruppen. Også pensjonerte sykepleiere som ikke har full opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen vil kunne ha fordel av fortsatt pensjonsopptjening for å fylle tjenestetidskravet på 30 år for full pensjon. Utover opptjening av alderspensjon, vil også medlemmet være dekket av gruppelivsforsikring og ytelser ved uførhet og ytelser til etterlatte.
Sykepleiere som har gått av med pensjon kan, som andre offentlig ansatte, jobbe videre på pensjonistlønn. Ordningen med pensjonistlønn gir fleksibilitet ved at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om arbeidsoppgaver og omfang, og som hovedregel avkortes ikke pensjonistlønnen mot utbetalt pensjon. Pensjonistlønn vil kunne målrettes mot både sykepleiere og andre faggrupper i helsesektoren, noe som vil være i tråd med Helsepersonellkommisjonens anbefaling. Økt bruk av ordningen med pensjonistlønn ble også foreslått av Sysselsettingsutvalget, og forslaget fikk bred støtte blant hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Høringssvarene viser at det er bred støtte til forslaget om å oppheve minstegrensen. Det å gjøre unntak fra et generelt regelverk for enkelte grupper må kunne begrunnes godt. I en normalsituasjon er det vanskelig å begrunne et unntak for sykepleiere. I krisesituasjoner kan det gjøres tiltak for å avhjelpe situasjonen raskt. Eksempelvis ble det som følge av koronapandemien innført bestemmelser som ga pensjonert helsepersonell, men også andre grupper, mulighet til å arbeide uten trekk i alderspensjonen. I løpet av de siste årene har det i perioder også vært fastsatt særskilte satser for pensjonistlønn for enkelte yrkesgrupper, herunder sykepleiere, for å avhjelpe særskilte behov i arbeidsmarkedet.
I proposisjonen hvor minstegrensen foreslås opphevet, vises det til at bruk av differensierte satser i regelverket for pensjonistavlønning kan være et aktuelt tiltak i situasjoner hvor det er behov for lempinger i regelverket for avkorting av alderspensjon. Samtidig er det viktig at det gis insentiver til å stå i ordinær stilling, og nivået på pensjonistavlønningen må derfor ikke settes så høyt at det lønner seg å ta ut pensjon og jobbe på pensjonistlønn framfor å fortsette i ordinær stilling.