Freddy André Øvstegård (SV): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre gode arbeidsbetingelser og vilkår for frilans-tegnspråktolkene, slik at disse lønnes for likt arbeid som faste ansatte tegnspråktolker, som ledd i å sikre brukernes rettigheter på god tilgang på tegnspråktolk?
Begrunnelse
For tegnspråklige er tegnspråktolk det viktigste hjelpemiddelet samfunnet kan tilby for bedre likestilling. Tolketjenester er nødvendige for at tegnspråklige skal kunne delta på lik linje som andre i skole, utdanning, jobb og hverdagsliv. NAV har ansvaret for å levere tolketjenester, og kan velge mellom å bruke egne, fast ansatte NAV-tolker eller lyse ut oppdraget til frilanstolker. Frilanstolkene dekker størsteparten av oppdragene som skjer utenom NAV sine arbeidstider, altså kveld, natt og helg, i tillegg til akuttoppdrag. Frilanstolkene har derfor en uforutsigbar arbeidshverdag. Frilanstolkene leies inn på en rammeavtale som har ligget på samme lønnstrinn i flere tiår. Denne rammeavtalen innebærer at en frilanser blir lønnet med under halvparten av den timesatsen som en fast ansatt NAV-tolk. Frilansere står også selv ansvarlig for egen helseforsikring og tapt inntekt ved sykedager og annet som forhindrer at de ikke kan ta imot bestilling fra NAV.
Mange tegnspråktolker har valgt å forlate yrket på grunn av den dårlige lønna og fordi NAV ikke tilbyr flere faste stillinger. Dette gjør at den lovfestede tolkerettigheten til brukerne er under press. I 2022 var det mer enn ti tusen oppdrag som ikke ble dekket av tolketjenesten. Resultatet er at brukere må klare seg uten tolk under viktige livshendelser som eksamener, fødsler, begravelser, legetimer og møter med det offentlige. Mangelfull dekning av oppdrag er diskriminering av døve.