Begrunnelse

Vi har de siste månedene kunne lese flere tragiske historier om foreldre som har opplevd det verste man kan tenke seg, nemlig å miste et barn ved fødsel. Felles for flere av disse historiene er at dødsfallene med stor sannsynlighet kunne vært unngått dersom man hadde hatt tilstrekkelig antall jordmødre på jobb, ikke bare i de travleste ukene i løpet av året, men hele tiden. Rekrutteringen av jordmødre er utfordrende. Flere orker ikke lenger å stå i jobben grunnet det høye arbeidspresset, noe som er svært alvorlig for ivaretakelsen av gravide og fødende.
Dessverre ser vi ofte at fødetilbud gjerne er det første som kuttes ved sykehus som har trang økonomi og er nødt til å spare penger. Dette går hardt utover fødende kvinner, og det kan bidra til at færre ønsker å få barn.
For mange gravide er det også stor usikkerhet knyttet til å rekke frem til sykehuset i tide. Norge er et langstrakt land med lange avstander og for mange fødende er dette et uromoment som påvirker dem negativt psykisk. Blant annet i Vest-Telemark ser vi stadig gravide som ikke rekker frem til sykehuset og må føde i ambulansen, noe som kan bli fatalt dersom det oppstår komplikasjoner under fødselen og som viser oss at også følgetjenestene i distriktene må prioriteres.
Det er uheldig at tiden før fødsel for mange blir en stressende og utrygg periode hvor man er redd for å ikke nå frem i tide når fødselen er i gang eller bekymrer seg for om det er tilstrekkelig antall jordmødre på jobb for å bistå i fødselen. Vi vet at god og riktig oppfølging er blant faktorene som virker forebyggende på fødselsdepresjon og psykiske plager hos mødre, og med tanke på hvilke negative konsekvenser fødselsdepresjon også kan ha på tilknytning til og utvikling hos barnet, blir tilstrekkelig finansiering av fødselsomsorgen enda viktigere.