Tor André Johnsen (FrP): Mener departementet at CITES-forskriften utelukker omplassering av liste B-arter, og bare tillater dette for liste A-arter, selv om CITES-konvensjonen ikke skiller mellom liste A- og B-arter i forhold til at andre løsninger enn avliving skal vurderes, og vil departementet eventuelt åpne for at servalen Nino kan få fortsette å leve i en norsk dyrehage, som et alternativ til omplassering til et redningssenter i Sør-Afrika og i hvert fall som et alternativ til avliving?
Begrunnelse
CITES-konvensjonen oppfordrer til å vurdere omplassering av konfiskerte dyr som er ofre for ulovlig handel, men Miljødirektoratet har avslått omplassering av servalen Nino til et redningssenter med begrunnelse i at det ville være brudd på CITES-regelverket. Organisasjonen NOAH har søkt om å få omplassere servalen til et redningssenter i Sør-Afrika. De fikk avslag på dette, med henvisning til CITES-forskriften § 5 annet ledd (ulovlig ervervede dyr kan ikke tillates å eksporteres). I avslaget står det videre: «Forskriften § 29 tredje ledd sier at før avliving av inndratte eksemplarer på CITES liste A, skal Miljødirektoratet vurdere muligheten for omplassering av eksemplaret eller retur til utførselsstaten. Dette er begrunnet i at liste A omfatter svært utrydningstruede arter, hvor ulovlig innførte individ ved retur kan bidra til å styrke artens mulighet for overlevelse. Det gjelder ingen tilsvarende regel for liste B-eksemplarer.» I artikkel VIII fjerde ledd bokstav b i CITES-konvensjonen står det at dyr kan overtas av “rescue centre or such other place as the Management Authority deems appropriate”. Kontraherende parter til CITES-konvensjonen har utarbeidet detaljerte retningslinjer for håndtering av inndratte levende dyr. I Resolusjon Conf. 17.8 (Rev. CoP19) gis det retningslinjer hvordan man i praksis tar avgjørelser i situasjoner som den vi står overfor med servalen Niño. Det kommer tydelig fram at avliving bør være siste utvei og at andre alternativer må vurderes før avliving. I lys av denne Resolusjonen kan man hevde at norske myndigheter unnlater å implementere CITES-konvensjonen på en lojal måte dersom de unnlater å vurdere andre alternativer enn avliving også for arter om står på liste B i CITES-forskriften. Det virker urimelig at ikke servalen skal kunne få et godt liv, fordi man i Norge velger å anvende CITES-regelverket snevrere enn konvensjonen legger opp til. Dersom myndighetene tar en beslutning om at dyret skal omplasseres i utlandet, åpner konvensjonen opp for mulighet til å gi tillatelse til eksport. Det viktigste i denne saken burde være at servalen får et godt liv, og ikke blir avlivet fordi eieren har gjort en feil. Miljødirektoratet bør også selv kunne ta initiativ til at servalen, som et alternativ til avliving, kan få leve i en dyrehage.