Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:40 (2023-2024)
Innlevert: 05.10.2023
Sendt: 06.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hva er nettoverdien av reduksjoner i næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige siden oktober 2021?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i juni 2021, etter forslag fra Fremskrittspartiet følgende:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.»

Det er helt naturlig at noen saker, lover, regler etc. trekker i retning av mindre byråkrati for næringslivet, mens andre saker trekker i retning av mer byråkrati og skjemavelde. Slik er det for alle regjeringer. Et eksempel på sistnevnte er Støre-regjeringens forslag om kjønnskvotering som rammer tusenvis av norske aksjeselskap, som vil medføre administrative byrder og kostnader. Det er uansett summen av endringer som til syvende og sist avgjør om man når et slikt mål.
I replikkordskiftet mellom statsråden og undertegnede under trontaledebatten kunne, eller ville ikke, statsråden svare på status for hvordan forenklingsarbeidet for norsk næringsliv går. Til tross for at han uttalte at han skulle holde Stortinget løpende orientert om arbeidet, var det ikke mulig å få en orientering om nettopp dette arbeidet. Halvveis ute i stortingsperioden er det naturlig å gjøre opp status for hvordan arbeidet går. Jeg håper derfor det er enklere for statsråden å fremskaffe slik informasjon gjennom et skriftlig spørsmål.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Forenklingsarbeidet dreier seg om tiltak som reduserer næringslivets administrative kostnader og øvrige etterlevelseskostnader knyttet til regelverk. Det kan dreie seg om mindre omfattende krav eller enklere oppfylling av kravene, f.eks. innføring av digitale rapporteringsløsninger. Målet er å fjerne unødvendige kostnader eller byrder for næringslivet. Med unødvendige byrder menes plikter som regelverket setter, og som kan fjernes eller gjøres mindre belastende uten at det påvirker måloppnåelsen. I tillegg til myndighetenes arbeid med regelverk og digitalisering er også privat sektor viktig for å realisere forenklingsgevinster. Utviklingen av informasjonsteknologi og gode fagsystemer har bidratt vesentlig til å effektivisere virksomhetenes rapportering.
Samtidig som teknologiske nyvinninger og digitalisering gir gode muligheter for å redusere rapporteringsbyrdene, er det andre samfunnsmessige endringer som trekker i motsatt retning. Regelverk som påfører virksomhetene etterlevelseskostnader, kan imidlertid ha høy nytteverdi for samfunnet. Hensynet til bærekraft og klimautfordringen medfører mer rapportering. Det samme gjør hvitvaskingsregelverket og hensynet til et seriøst arbeidsliv. Samtidig er data fra disse rapporteringene noe bedriften selv kan benytte i sin omdømmebygging.
I forenklingsarbeidet har det ikke vært norsk politikk å operere med et nettomål, dvs. at man fra realiserte forenklingsgevinster skal trekke fra nye administrative kostnader som kommer til i den aktuelle perioden. Regelverk og rapportering er etablert for å ivareta sentrale samfunnshensyn, og arbeidet med forenkling må balanseres mot disse hensynene. Når det er politisk bestemt og ansett nødvendig med ny rapportering for å oppnå målet med ny regulering, synes jeg ikke det er opplagt at slike tiltak skal trekkes inn i forenklingsregnskapet. Nytt regelverk skal imidlertid utformes slik at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder. Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres slike unødvendige byrder.
I Prop. 1 S (2023–2024) fra Nærings- og fiskeridepartementet, som ble lagt fram 6. oktober 2023, rapporteres følgende:

«Regjeringen har som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Foreløpig er det, på noe usikkert grunnlag, tallfestet forenklingsgevinster for om lag 1,7 mrd. kroner i denne stortingsperioden. Flere forenklingstiltak er i prosess, men der det for tiden ikke foreligger gevinstberegninger. Forenklingsregnskapet, dvs. hvilke tiltak som inngår og estimater på disse, oppdateres løpende fram mot 2025 etter hvert som informasjons- og erfaringsgrunnlaget blir bedre».

Etter at proposisjonen gikk i trykken, er det kommet et par oppdaterte tall slik at forenklingsgevinster for tiltak som er gjennomført eller under gjennomføring, nå er på om lag 2,0 mrd. kroner.
I 2021 etablerte jeg en interdepartemental arbeidsgruppe som følger opp forenklingsarbeidet, med representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Jeg har hatt innspillsmøter med næringslivet der jeg har bedt om konkrete forslag til forenklinger. Vi har fått inn om lag 140 forslag, hvorav om lag 50 av dem er under vurdering eller i prosess. Det vil komme langt flere tiltak etter hvert som vi jobber oss gjennom listen. Forenklingsmålet til regjeringen, som skal nås i 2025, ligger fast. Det er ambisiøst og krevende, men noe vi strekker oss etter.