Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:37 (2023-2024)
Innlevert: 05.10.2023
Sendt: 05.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å sikre at sammenhengene mellom personlig økonomi og psykisk helse ivaretas?

Begrunnelse

I år har regjeringen lagt frem en ny opptrappingsplan for psykisk helse. I en tid med økende renter og stadig tøffere privatøkonomi opplever flere at det går på helsa løs, men det er ikke et tema i planen.
Spørsmålsstiller har fått informasjon om at flere banker de siste årene har iverksatt sine egne tiltak knyttet til sammenhengene mellom personlig økonomi og psykisk helse. Det dreier seg om opplæring av ansatte, omformulering av varsler og avslagsbrev, og utvikling av selvhjelpsportaler.
Det er også flere forskningsfunn som peker på at sammenhengene mellom økonomi og psykisk helse er høyst reelle og koster samfunnet stort. Dyrdal mfl. (2018) fant i en langtidsstudie av 46.000 norske småbarnsmødre at økonomiske problemer klart var faktoren som svekket livskvaliteten mest, og Anders Barstad i SSB fant i fjor at bortsett fra ydmykelser er økonomiske problemer den livsbelastningen som henger mest sammen med svekket psykisk helse.
Britiske Money and Mental Health Policy Institute har beregnet at UK kan spare opp mot 108 millioner pund årlig ved å samlokalisere psykisk helsehjelp og økonomisk rådgivning.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Forskjellene i landet vårt er for store, også når det gjelder helse. Vi vet for eksempel at folk med kort utdanning og lav inntekt oftere opplever psykiske plager og lavere livskvalitet enn de med lengre utdanning og høyere inntekt. Økonomiske problemer og gjeld kan også øke risikoen for selvmordsforsøk.
Det er riktig at det ikke finnes spesifikke tiltak rettet mot sammenhengen mellom økonomiske problemer og psykisk helse i opptrappingsplan for psykisk helse. Opptrappingsplanens mål er at flere skal oppleve god psykisk helse og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Det gjelder uavhengig av hvor i landet du bor eller størrelsen på lommeboka. Tilgangen til og kvaliteten på tjenestene skal være like god uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Vi satser blant annet på lavterskeltilbud i kommunene, slik at flere kan få hjelp på et tidlig tidspunkt. Lavterskeltilbud kan bidra til å forebygge at ulike livsmestringsutfordringer og psykiske plager utvikler seg og blir mer alvorlige tilstander.
I planen peker vi blant annet på at økonomiske utfordringer i familien kan ha negativ innvirkning på barn og unges psykiske helse. Det er derfor viktig å utvikle trygge, gode ordninger som sikrer en tryggere økonomisk hverdag, herunder universelle ordninger som helsetjenestetilbud før, gjennom og etter svangerskap, gode barnehagetilbud, og økonomiske støtteordninger til barnefamilier. Videre understreker vi hvordan fellesskapsarenaene som skole, arbeidsplass og fritid er viktige for å skape god psykisk helse og forebygge psykiske helseplager. Vi synliggjør også viktigheten av gode boforhold. De grunnleggende behovene bolig dekker, er viktig for alle mennesker.
I tillegg følger vi opp handlingsplan for forebygging av selvmord. Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til bedre forebygging og mer systematikk i arbeidet med selvmord, tidlig og god hjelp for personer i selvmordsrisiko, bedre hjelp til etterlatte etter selvmord og økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging. God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko er et helt tydelig mål med planen
En tverrsektoriell tilnærming er helt avgjørende for å lykkes med å styrke befolkningens psykiske helse og forebygge psykiske plager. Det er også helt sentralt for å sikre god oppfølging av personer som har utviklet psykiske plager eller lidelser. Derfor er en rekke departementer involvert i arbeidet med disse planene og iverksetting av tiltakene de inneholder. Det er viktig at vi alle, og de som jobber i tjenestene, er oppmerksomme på hvilken innvirkning økonomiske utfordringer kan ha for den psykiske helsen. Opptrappingsplanen for psykisk helse er en dynamisk plan med en planperiode på ti år. I denne perioden kommer det til å være tett samarbeid mellom alle involverte, både i tjenestene og fageksperter, for å justere tiltak og utvikle nye tiltak i lys av erfaringer og ny kunnskap.
Regjeringen prioriterer utjevning av sosiale forskjeller høyt, gjennom en mer rettferdig fordelingspolitikk. Utjevning av sosiale helseforskjeller er kjernen i folkehelsemeldingen som
ble lagt fram tidligere i år, og vi skal også legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet.