Svar
Jan Christian Vestre: Stortingets anmodningsvedtak fra 16. juni 2014 går ut på at regjeringen bes «etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.» Det er ikke spesifisert hvordan denne løsningen skal utformes. I Finanskomiteens innstilling, som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, står det: «Komiteen mener at det er viktig med åpenhet, og mener at regjeringen så snart som mulig bør iverksette tiltak for å sikre bedre tilgang på informasjon om eiere av aksjeselskaper, både sammenlignet med informasjonen i dagens aksjeeierbøker og med opplysningene i Skattedirektoratet aksjonærregister.», jf. Innst. 261 L (2013-2014). Større åpenhet om aksjeeiere er et tema jeg er svært opptatt av. Det er viktig for meg at dette løses på en god måte, samtidig som vi sikrer fremdrift og svarer på Stortingets anmodningsvedtak.
Det er åpenhet om aksjeeiere i dag. Alle har rett til innsyn i hvem som er aksjeeiere i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og det er ikke nødvendig å begrunne hvorfor man vil ha innsyn. Selskapene skal holde oversikt over sine aksjeeiere, enten i aksjeeierbok eller i aksjeeierregister ført av en verdipapirsentral. Innsyn i aksjeeierne i selskaper som har aksjene ført i et aksjeeierregister får man ved å henvende seg til selskapet som fører verdipapirregisteret, som i de fleste tilfeller er Verdipapirsentralen ASA (VPS). De fleste aksjeselskaper fører egne aksjeeierbøker. Det kan være praktiske utfordringer knyttet til å få innsyn fra det enkelte aksjeselskapet. Selv om det ikke er krav om å identifisere seg for å få innsyn, kan for eksempel ikke journalister få innsyn i aksjeeierboken uten at selskapet får vite om at noen har bedt om innsyn. Det kan også gis innsyn i den interne oversikten som Skatteetaten har for skatteformål over aksjeeiere per 31. desember hvert år, det såkalte aksjonærregisteret.
Informasjonsomfanget om aksjeeierskap i norske selskaper er stort. I dag er det registrert i underkant av 400 000 aksjeselskaper i Foretaksregisteret. De fleste av disse selskapene har få eller én aksjeeier. Noen av selskapene har flere aksjeeiere, og noen har et svært stort antall. Dette gjelder særlig aksjeselskaper som har aksjene registrert i en verdipapirsentral og som handles på en åpen markedsplass. Det samme gjelder for de fleste av de 234 allmennaksjeselskapene. Noen av disse har flere tusen aksjeeiere, og for noen kan det være et stort antall aksjehandler på en dag. For å illustrere omfanget var det for eksempel på en tilfeldig valgt dag 1 404 aksjehandler i Salmar ASA, 1 048 i Orkla ASA, og 6 331 i Equinor ASA.
Ifølge SSB var det 890 282 nordmenn som eide aksjer per 31. desember 2022, tilsvarende 16,2 prosent av befolkningen. Dette omfatter ulike personer, alt fra personer som er fulltidsinvestorer til småsparere og ansatte som har medeierskap i selskapet der de jobber. Det kan også være enkeltpersoner som investerer i selskapet til noen de kjenner helt i oppstarten av selskapet. Tallet omfatter ikke småsparere fra andre land som investerer i norske selskaper.
Brønnøysundregistrene og Skatteetaten leverte i 2021 etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet en rapport om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av informasjon om aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Det er viktig for regjeringen at det skal være god åpenhet om hvem som eier og kontrollerer norske selskaper. Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til personvern og informasjonssikkerhet på en god måte, slik at vi ikke legger til rette for misbruk og svindel. Alle disse hensynene må etter mitt syn ivaretas ved utformingen av en løsning. Dette er et komplekst område som berører svært mange selskaper og enkeltpersoner. Det er viktig at vi gjør dette riktig. Tidligere utredninger og vurderinger har
ikke foretatt disse interesseavveiningene på en måte som gjør det klart hvilke rettslige rammer som er eller bør være for en eventuell løsning. Slike vurderinger er spesielt viktige i lys av den teknologiske utviklingen og bruken av data som har skjedd de siste årene. Jeg vil derfor få utredet nærmere hvordan de ulike hensynene kan ivaretas, og hvilke rettslige rammer som bør gjelde for utformingen av en løsning.
Arbeidet representanten viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, er et oppdrag der Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket skal kartlegge offentlige myndigheters mulige bruk av opplysninger om direkte og indirekte eierskap til og kontroll over aksjer og fast eiendom (eierskapsopplysninger). Etatene skal også identifisere utfordringer i myndighetenes tilgang til slike eier- og rettighetsopplysninger og peke på de utfordringene som er felles for offentlige myndigheter. I tillegg skal etatene overordnet skissere mulighetene for standardisering og fellesløsninger for å bidra til god sammenheng mellom opplysninger om eierskap til aksjer og fast eiendom på tvers av forvaltningsområdene.
Som det fremgår gjelder dette arbeidet offentlige myndigheters tilgang til og bruk av eierskapsopplysninger, og ikke allmenhetens tilgang og bruk. Jeg er opptatt av at dette arbeidet og vurderingene mv. knyttet til større åpenhet om aksjeeierskap kan gjøres parallelt, og dermed ikke skal forsinke hverandre.
Regjeringen arbeider også med et register over reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er de fysiske personene som i siste instans (direkte eller indirekte) eier eller kontrollerer bestemte juridiske enheter, bl.a. aksjeselskap, stiftelser mv. For aksjeselskap kan dette være en aksjeeier av en gitt størrelse (den som direkte eier aksjer i et selskap), men det må ikke være det. EU-domstolen konkluderte i november 2022 med at en direktivbestemmelse som stiller krav om at opplysninger om reelle rettighetshavere skal gjøres tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår, er ugyldig, fordi bestemmelsen anses å være i strid med grunnleggende rettigheter i artikkel 7 og 8 i EU-pakten. Dette er retten til respekt for privat- og familieliv, hjem og kommunikasjon, og retten til beskyttelse av personopplysninger. Finansministeren arbeider med å avklare hvilken betydning det får for det norske registeret, og hvordan dette kan og bør løses.
Dommen fra EU-domstolen understreker viktigheten av å gjøre interesseavveiningene beskrevet ovenfor, som kan påvirke de rettslige rammene for en løsning. Samtidig er det som nevnt viktig for meg med fremdrift i denne saken, og jeg vurderer derfor foreløpige tiltak som kan bidra til mer åpenhet, uten å foregripe resultatet av disse avveiningene.