Geir Jørgensen (R): Hva er det departementet mener er for dårlig belyst i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for Fosendommen?
Begrunnelse
11. oktober er det 2 år siden Høyesterett ga sin dom i Fosensaken, hvor Høyesterett slo fast at ekspropriasjons- og konsesjonsvedtakene for vindkraftutbyggingene på Storheia og Roan var i strid med artikkel 27 i FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og derfor ugyldige.
Per i dag er dommen ikke fulgt opp av OED. Menneskerettighetsbruddet på Fosen er altså ikke reparert, og foregår fortsatt.
I en artikkel i Vårt Land 28.9, uttaler professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Oslo Inge Lorange Backer at det er forbausende at Olje- og energidepartementet skal trenge ytterlige utredninger for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å fatte et nytt vedtak for å følge opp høyesterettsdommen, gitt saksbehandlingen og domstolsbehandlingen saken har hatt.
Forvaltningslovens § 17 slår fast at “Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes”. Fosensaken må likevel sies å være en av Norges mest utredede og belyste reindriftssaker. Saken er blitt behandlet i tre rettsinstanser, og det er utarbeidet et betydelig reindriftsfaglig materiale på over 2700 sider.
Gjennom rettsakene har en rekke avbøtende tiltak blitt behandlet. Høyesterett avviser enstemmig samtlige avbøtende tiltak som tilstrekkelige for å føre inngrepene innenfor terskelen for SP27. Landbruks og matdepartementet har i konsultasjoner i ettertid av dommen gitt utrykk for det samme. Hvis Olje- og Energidepartementet har funnet frem til flere avbøtende tiltak, som ikke er behandlet i Høyesteretts dom, har departementet hatt to år på å implementere dem.
Det vil være interessant å vite om departementet mener at klimaet, naturgeografien, rettstilstanden eller reindriften som drives på Fosen har endret så vesentlig karakter sin høyesteretts behandling av saken, at det trengs oppdaterte kunnskapsgrunnlag.