Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3285 (2022-2023)
Innlevert: 29.09.2023
Sendt: 02.10.2023
Besvart: 05.10.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Forskere og fagfolk har ønsket å ha en lovfestet plikt til å sørge for at barn får helsekontroll, noe regjeringen har sagt nei til. Stortinget vedtok også følgende: "Stortinget ber regjeringen følge nøye med på om de nye nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjeneste endrer dagens praksis."
Har praksis blitt endret og eventuelt hvordan?

Begrunnelse

Det å sørge for at våre barn er trygge, ikke utsettes for omsorgssvikt og får den helseoppfølgingen den enkelte trenger er essensielt. I dette ligger også å sjekke språkutviklingen sånn at man kan iverksette tiltak for å hjelpe barna til å lære seg norsk før de begynner på skolen. Det er også etter Fremskrittspartiets syn veldig viktig at man er tydelige på at foreldre som ikke bidrar til dette og motsetter seg hjelpetiltak må meldes til barnevernet eller andre offentlige instanser for å unngå at barna blir skadelidende. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om dette i Stortinget tidligere og i Innst 317S (2016-2017) fattet også Stortinget vedtak om å følge med på om de nye nasjonale retningslinjene endrer dagens praksis.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Wiborg rundt et viktig tema, nemlig at barn skal oppleve trygghet og ikke utsettes for omsorgssvikt. Jeg vil igjen benytte anledningen til å understreke viktigheten av helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en sentral forebyggingsarena. Dette er en tjeneste som nyter stor tillit i befolkningen.
Denne regjeringen er opptatt av at vi må forebygge mer og bedre. Vi må sikre at unge og familier har lett tilgjengelige lavterskeltilbud slik at vi kan komme inn tidlig og kunne hjelpe raskt der det er behov. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten møter alle barn og familier tidlig. Tjenesten er på denne måten grunnsteinen i det forebyggende arbeidet, hvor de første båndene til vår felles helsetjeneste knyttes.
Regjeringen følger opp styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i tråd med Hurdalsplattformen. For å se helheten i tjenestetilbudet til barn og unge, deres foresatte, gravide og barselfamilier, inngår dette arbeidet i opptrappingsplan for psykisk helse, folkehelsemeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen vil styrke tjenesten både faglig og økonomisk. Vi er allerede godt i gang med opptrappingen av tjenesten. I årets budsjett ble det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelse-tjenesten styrket med 45 mill. kroner til totalt 434,6 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 987,4 mill. kroner i rammetilskudd til kommunene.
Barn har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1 rett til helsekontroll. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll. Bestemmelsen om barnets rett til helsekontroll i kommunen barnet bor eller oppholder seg, viser til den plikten kommunen har til å tilby slike kontroller, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1. Kommunen har også etter samme lov § 3-3 a et ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Dette innebærer at kommunene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Nærmere regler om helsestasjons- og skolehelsetjenesten følger av forskrift om helsestasjons- og skolehelse-tjenesten. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for helsestasjons- og skolehelse-tjenesten og nasjonale faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge, beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av hva som er god faglig praksis og hvordan relevant regelverk skal tolkes.
Vi følger med på praksis ute i tjenestene, blant annet gjennom vårt fagdirektorat. Helse- direktoratet har kontakt med tjenestene og sørger for oppdateringer, endringer og justeringer av de nasjonale retningslinjene når det er nødvendig og hensiktsmessig. I 2020 gjennomførte blant annet Helsedirektoratet en kartlegging rundt uteblivelse fra konsultasjoner i helse-stasjonsprogrammet; Manglende oppmøte på helsestasjonen. En kartlegging rundt uteblivelse fra konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet 0-5 år (IS-2928). Helsedirektoratet har mottatt jevnlige henvendelser vedrørende omfanget av manglende oppmøte til aldersbestemte helsekonsultasjoner på helsestasjon. Flere har spørsmål om det er de barna vi av ulike grunner er bekymret for, som ikke møter. I undersøkelsen ble det ikke funnet særskilte kjennetegn ved barn/familier som ofte utsetter konsultasjon eller ikke møter. Det er mange årsaker til at foreldre avbestiller eller ikke møter til oppsatte konsultasjoner. Antallet oppsatte konsultasjoner med manglende oppmøte hadde imidlertid avtatt markant etter at mange kommuner har begynt å bruke SMS-varsling. Undersøkelsen bekrefter at det er høy tillit i befolkningen til det frivillige tilbudet som gis i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at det ikke er behov for ytterligere lovregulering om obligatorisk fremmøte. Det som er avgjørende er at kommunen har oversikt over de folkeregistrerte barna som bor i kommunen til enhver tid, slik at de kan tilbys helsekonsultasjoner. Dette er nå tatt inn i de nasjonale faglige retningslinjene. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) vil, når det er på plass for denne tjenesten, kunne gi oss en enda bedre oversikt over hvordan alle barn og unge i Norge ivaretas og følges opp i tjenesten.