Skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:3251 (2022-2023)
Innlevert: 26.09.2023
Sendt: 26.09.2023
Besvart: 03.10.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Kan statsråden gjøre rede for fremdriften i arbeidet med å utvide Gjeldsregisteret til å omfatte alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet, samt når vi kan forvente at de utvidelsene et samlet Storting har vedtatt vil være på plass?

Begrunnelse

Stortinget behandlet i mai 2022 et representantforslag fra Høyre og vedtok enstemmig å be regjeringen utvide gjeldsregisteret slik at det inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet.
Regjeringen sendte i juli 2022 et forslag om en endring i gjeldsinformasjonsforskriften for å kunne omfatte pantesikret gjeld, og fristen for høringsinnspill gikk ut 14. oktober 2022. Det er nå snart ett år siden. Forbruksgjelden øker, og inkassoselskapene opplever en betydelig økning i antall inkassosaker. Den største økningen er knyttet til boliglån. Boliglånet er vanligvis høyt prioritert fordi konsekvensene ved mislighold kan bli så store. Dette må sees som et tydelig faretegn. Et annet faretegn er den store økningen i inkassosaker blant unge voksne.
Statsråden har tidligere uttalt at det er gode erfaringer med gjeldsregisteret og at det er bred politisk enighet om at dette bør utvides. Det har likevel gått lang tid siden regjeringen ble bedt om å sørge for å utvide gjeldsregisteret, selv om det bare var behov for en forskriftsendring for å utvide registeret til også å omfatte pantsikret gjeld. Spørsmålsstiller har registrert at Brønnøysundregistrene har gitt et innspill om at Brønnøysundregistrene ikke enig i departementets forslag til endring av Gjeldsinformasjonsforskriften, og mener at det er behov for å foreta en ny vurdering. Kartverket har i et eget innspill uttalt at de ikke deler Brønnøysundregistrenes syn på at saldoopplysninger må vurderes inntatt i eksisterende tinglysingsregistre og presiserer at grunnboken er et rendyrket rettsvernsregister og ikke har samme formål som gjeldsregistrene som er opprettet for å bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer. Det er derfor ønskelig med en redegjørelse som viser hva som er gjort, hvorfor dette arbeidet tar så lang tid og hva som er status i arbeidet med utvidelsen slik at gjeldsregistrene også omfatter pantsikret gjeld.
Statsråden skrev i sitt brev til familie- og kulturkomiteen 29. april 2022 at regjeringen også arbeider med utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til også å omfatte usikret gjeld. Det er derfor også ønskelig at statsråden redegjør for hva som er gjort så langt og når statsråden ser for seg at en lovproposisjon som kan sikre en slik utvidelse kan legges frem for Stortinget.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Gjeldsinformasjonslova har som føremål å gi bankar og andre utlånsinstitusjonar eit betre avgjerdsgrunnlag for kredittvurderingar ved at dei blir gitt tilgang til opplysningar om kundane si gjeld. Ordninga omfattar førebels berre forbrukskreditt, men det vert vurdert om den også bør utvidast med pantesikra gjeld, til dømes bustad- og bilgjeld. Eit forslag om det har vore på høyring, og saka ligg no til handsaming i departementet.
Arbeidet med å vurdere ei utviding av gjeldsregistra som nemnd, har teke noko lengre tid enn først føresett. Dette har først og fremst samanheng med den grundige vurderinga som må gjerast av konsekvensane for personvernet. Hovudspørsmålet er om nytten av ei utviding står i eit rimeleg forhold til ulempa og personvernrisikoen den vil ha. Det må mellom anna vurderast om registrering av pantegjeld er naudsynt for føremålet med lova.
Spørsmålet om naudsynet av utvidinga er først og fremst knytt til at det vil bli enklare for utlånsinstitusjonane å finne fram til pantesikra gjeld når den er registrert i gjeldsregistra. I dag kan pantegjelda finnast gjennom søk i panteregistra og etterfølgjande førespurnad om restgjeld til banken som har gitt lån. Fleire har i høyringa difor stilt spørsmål om det då kan vere naudsynt å registrere pantegjeld også i gjeldsregistra. Det er peikt på at utvidinga medfører at data om fleire millionar personar blir registrert og samla i register som mange har tilgang til. Det er heller inga reservasjonsrett mot ei slik registrering. Skadeverknadene ved spreiing, kopling eller misbruk av dataa vil vere store. Det same gjeld ved utilsikta hendingar som hacking, datalekkasjar og liknande. Datatilsynet meiner at ei utviding ikkje er naudsynt, og difor ulovleg sett opp mot personvernforordninga.
Dette betyr ikkje at ei utviding av gjeldsregisteristerordninga ikkje også vil ha fordelar. Som nemnd vil det bli enklare for bankane å finne fram til bustad- og bilgjeld dersom den innlemmast i ordninga, og nokre forbrukarar kan kanskje lettare finne fram til slik gjeld dersom den er samla på ein stad.
Departementet arbeider no med desse vurderingane som er komen fram etter høyring, og saka er prioritert. Eg vil så raskt som mogleg kome tilbake til Stortinget om saka.