Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3227 (2022-2023) Innlevert: 22.09.2023 Sendt: 25.09.2023 Besvart: 03.10.2023 av statsminister Jonas Gahr Støre
Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Norge ble ikke en del av de landene som fikk tale under FNs “Climate Ambition Summit”. FNs generalsekretær Antonio Guterres sa i forkant av arrangementet at kun de landene som hadde noe konkret å melde og som er en del av “first movers and doers”, ville få mulighet til å tale.Hva var begrunnelsen fra FNs side for at regjeringen ikke fikk taletid under denne seansen?
Jonas Gahr Støre: Årets klimatoppmøte (COP 28) avholdes i De forente arabiske emirater i november/desember i år. Møtet markerer en milepæl for Parisavtalen, hvor landene for første gang skal gjøre opp status for framdriften mot Parisavtalens målsettinger. Landene må gi tydelige signaler om hvordan gapene mellom mål og gjennomføring skal tettes. I forbindelse med UN General Assembly ble det avholdt flere møter som hadde til hensikt å bygge politisk momentum fram mot COP 28, herunder «UN Climate Ambition Summit». Norge er en stor bidragsyter i internasjonal klimapolitikk. Norge er en betydelig, forutsigbar og langsiktig partner for klimafinansering, ikke minst gjennom klima- og skoginitiativet. Vi har høye ambisjoner for å kutte utslipp hjemme, som blant annet følges opp av en høy pris på utslipp. Vi har også omfattende virkemiddelbruk for å støtte utvikling av klimateknologi, som kan skape ringvirkninger internasjonalt. Eksempelvis har arbeidet med å realisere en fullskala verdikjede for karbonfangst og -lagring vekket stor interesse fra andre land. «UN Climate Ambition Summit» var knyttet til generalsekretærens initiativ knyttet til akselerasjonsagendaen for 2023 og i utforming av talelisten til møtet vektla FN spesielt nye løfter. Norge har allerede lagt fram forsterkning av vårt mål under Parisavtalen for 2030 to ganger, sist i 2022. I 2022 nådde Norge løftet fra Glasgow om en dobling av norsk klimafinansering i 2026. Klima- og skoginitiativet ble etablert for 15 år siden og har siden den gang vært et pionerinitiativ i arbeidet med å stoppe avskoging. Gjennom klima- og skoginitiativet har Norge også bidratt til å mobilisere finansiering fra andre land og organisasjoner. Vi ser nå en kraftig reduksjon i avskoging i mange av de viktigste skoglandene. Norge har med dette vært en «first mover» på flere områder. Vi er glade for at også andre land legger fram ambisiøse klimamål, priser utslipp, faser ut kull og setter reduksjonsmål, for eksempel for metanutslipp i olje- og gassproduksjon. Flere land signaliserte også økte bidrag til klimafinansering, noe som er svært viktig for å sørge for at utviklingsland tar del i en global lavutslippsutvikling og kan tilpasse seg klimaendringene. Oppholdet i New York ga for øvrig anledning til andre viktige klima- og miljømarkeringer for Norge, deriblant et vellykket møte i det internasjonale havpanelet og et møte i Global Leadership Council til organisasjonen Global Energy Alliance for People and Planet med nytt initiativ til forsterket satsing på fornybar energi i utviklingsland.Generalsekretærens ambisjonsmøte 20. september var et bidrag til å mobilisere innsats fra flere land og skape politisk momentum i et viktig klimaår. I en krevende tid for internasjonalt samarbeid, også på klimaområdet, vil alle slike initiativer være viktige, med eller uten Norge på talerlisten. 34 medlemsstater fikk taletid. Foruten forventninger til nye løfter og annonseringer, ble det lagt vekt på at deltakelsen skulle være geografisk representativ. Selv om andre fikk ordet på «UN Climate Ambition Summit», har Norge en viktig og verdsatt stemme i internasjonal klimapolitikk.