Skriftlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3199 (2022-2023)
Innlevert: 20.09.2023
Sendt: 20.09.2023
Besvart: 27.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Ine Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine Eriksen Søreide (H): Har regjeringen vurdert de sikkerhetspolitiske implikasjonene ved denne kontraktstildelingen, og hva er i så fall denne vurderingen?

Begrunnelse

For kort tid siden ble det kjent at det statseide kinesiske oljeselskapet China Oilfield Services (COSL) er tildelt flere borekontrakter på norsk sokkel. Konkret skal selskapet operere tre borerigger på norsk sokkel de neste årene, der en av riggene skal bore for Vår Energi i Barentshavet, og to andre for Equinor i Nordsjøen.
Gjennom en årrekke har norske etterretnings- og sikkerhetstjenester advart mot at land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, forsøker å skaffe seg tilgang til kritisk norsk infrastruktur. De samme tjenestene utpeker norsk petroleumssektor som et særlig utsatt mål sett i lys av trusselbildet.
3. august 2018 uttalte partileder og daværende stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum til Nationen at han «vil holde kinesere unna Norge», og pekte særlig på tre områder der han ville ha kontroll med kinesiske selskaper: Eierskap til naturressurser, tilgang til teknologi og deltakelse i bygging av infrastruktur.
Etter den siste tidens kontraktstildelinger vil en betydelig andel av riggene som opererer på norsk sokkel være statseide kinesiske rigger. Skulle den internasjonale spenningen eskalere ytterligere fremover, for eksempel knyttet til Taiwan, vil disse kontraktstildelingene kunne få betydelige konsekvenser for norsk sikkerhet og evne til å forsyne våre europeiske allierte med olje og gass. Dette må ses i lys av at forholdet til andre stater er klart definert som en nasjonal sikkerhetsinteresse i sikkerhetsloven. Videre besluttet regjeringen i fjor at kontroll med utvinning av petroleum på norsk sektor, og transport av gass i rør til Europa også skal forstås som en grunnleggende nasjonal funksjon etter sikkerhetsloven.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Sikkerhet er en høyt prioritert sak for norske myndigheter og de ansvarlige aktørene innen petroleumsvirksomheten. Både departementet og næringen selv har god oversikt over verdier i petroleumssektoren som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.
For de forhold innenfor petroleumssektoren som vurderes å være av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, er departementets ansvar beskrevet i sikkerhetsloven. Olje- og energidepartementet har definert «Kontroll med utvinning av petroleum på norsk sektor» og «Transport av gass i rør til Europa» grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Det betyr at deler av virksomheten på norsk kontinentalsokkel er vurdert å være av betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Både Equinor og Gassco er som følge av dette underlagt sikkerhetsloven. I tråd med regelverket, skal den enkelte virksomhet som omfattes av sikkerhetsloven, påse at virksomheten oppfyller kravene gitt i eller med hjemmel i loven, og gjennomføre en helhetlig vurdering av risiko. Aktiviteten i petroleumssektoren er for øvrig regulert i petroleumsloven. Loven inneholder særskilte krav til sikkerhet, sikring og beredskap i sektoren.
Det har ikke vært dialog med selskapet om saken i forkant. Selskapet har selv vurdert saken i lys av det ansvaret som følger av at deler av virksomheten er underlagt sikkerhetsloven. Leverandører og underleverandører til virksomhetene underlagt sikkerhetsloven vurderes av virksomheten innenfor både petroleumsloven og sikkerhetslovens rammer. Equinor opplyser at kontraktene med COSL Drilling Europe er inngått etter strenge sikkerhetsvurderinger og boreriggene vil bli operert i samsvar med sikkerhetsloven og alle andre relevante krav på norsk kontinentalsokkel. Kontraktene er fleksible i den forstand at det er operatøren som bestemmer hvor boreriggene skal være i aktivitet, og selskapet får ikke, gjennom kontraktene som er inngått, tilgang til sensitiv informasjon eller infrastruktur som anses kritisk for nasjonal sikkerhet iht. sikkerhetsloven.
Regjeringen har stor oppmerksomhet om sikkerhet og beredskap, også i tilknytning til petroleumssektoren. Dette er blitt intensivert som følge at den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Det er den siste tiden tatt flere grep både av myndigheter og næring for å styrke dette arbeidet ytterligere. Regjeringen vil ha årvåkenhet og forebygging høyt på agendaen også i tiden fremover.
Arbeid knyttet til forebyggende sikkerhet er en kontinuerlig prosess. Vi jobber derfor fortløpende med verdikartleggingen innenfor petroleumssektoren, for å sikre de rette verdiene. Ansvaret for Petroleumstilsynet er også nylig overført til meg fra arbeids- og inkluderingsministeren for å bidra til en helhetlig og samordnet oppfølging og oversikt over næringens arbeid med sikring.
Norge er en åpen økonomi med få begrensinger for utenlandske investeringer og næringslivssamarbeid. Sånn skal det også være. Men vi må ta innover oss de endrede sikkerhetspolitiske realitetene. Innenfor all økonomisk aktivitet i Norge er det identifisert risiko for sikkerhetstruende aktivitet fra enkelte fremmede stater. Regjeringen arbeider aktivt med denne problematikken. Det vises i den sammenheng til Meld. St. 9 (2022–2023) om Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet der det fremgår at regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede behovet for regelverk eller en ordning for å screene økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Utvalget skal utrede om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre oss mot uønsket økonomisk aktivitet. Dette skal i så fall veies opp mot næringslivets behov for internasjonalt samarbeid, kapitaltilgang og forutsigbarhet. Utvalget skal levere en NOU til Nærings- og fiskeridepartementet 1. desember 2023. Spørsmålene som er stilt om den aktuelle saken illustrerer viktigheten av dette arbeidet.
Det vises for øvrig til mine svar på spørsmålene nr. 3196, 3200, 3202, og næringsministerens svar på spørsmålet nr. 3197 om samme tema.