Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Spørsmål

Grete Wold (SV): Høyskolene NSKI og LIMPI opplever en krevende økonomisk situasjon som kan føre til at tilbud legges ned.
Hvordan vil statsråden jobbe med deres situasjon og følge opp flertallets intensjon fra Stortinget i denne saken?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av Innst. 76 (2019-2020) gjorde Stortinget endringer i universitets. og høyskoleloven ved å innføre krav om at private høyskoler må ha institusjons-akkreditering for å kunne motta tilskudd. Det ble samtidig innført unntak fra kravet til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT dersom det foreligger særlige samfunnsmessige behov jmfr. universitets- og høyskoleloven § 8-3-2 annet ledd.
NSKI og LIMPI er to utdanningsinstitusjoner som ikke har fått innvilget søknader om støtte, og viser til merknader i saken der flertallet understreker at det unike tilbudet som gis ved NSKI og LIMPI supplerer hva andre høyskoler tilbyr, og er viktige studietilbud for sine felt.

Svar

Sandra Borch: Universitets- og høyskoleloven ble endret i 2019 da det ble innført et krav om institusjonsakkreditering for å få statstilskudd for private høyskoler. Institusjonsakkreditering gir imidlertid ikke rett til tilskudd, og det er Stortinget som gjennom budsjettbehandlingen av regjeringens budsjettforslag avgjør hvilke institusjoner som skal prioriteres for å få statlig finansiering.
Det ble lagt til grunn for lovvedtaket at hjemmelen for å gi unntak fra kravet om institusjonsakkreditering, skulle praktiseres snevert. Det særlige samfunnsmessige behovet må derfor være stort dersom unntak skal vurderes.
Institusjonene som allerede hadde statstilskudd før lovendringen, har fått en overgangsordning inntil 2030 for å oppfylle kravet. Kravet om institusjonsakkreditering ble innført for å bidra til mer faglig og administrativt solide institusjoner også ved de små, private høyskolene på linje med de statlige, noe som også bidrar til å styrke kvalitetsutviklingen ved institusjonene.
I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge uttrykker regjeringen hva den vil prioritere i tida framover:

- kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv
- kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet
- kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å håndtere den demografiske utviklingen, balansert opp mot behovet for arbeidskraft i andre sektorer i samfunnet

Regjeringens budsjettforslag for 2024 blir lagt frem 6. oktober, og jeg kan ikke kommentere det konkrete innholdet før det.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar