Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3130 (2022-2023)
Innlevert: 10.09.2023
Sendt: 11.09.2023
Besvart: 15.09.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Forurensningsloven medfører at alt som settes ut i havet er forurensning, også elementer som bidrar positivt til å binde CO₂.
Vil statsråden se på muligheter for å endre forurensingsloven slik at det kan åpnes for en slik fangst av CO₂?

Begrunnelse

Tidligere i år avslo miljødirektoratet en henvendelse fra «Running Tide», om en tillatelse til et forskningsprosjekt, om å utnytte restmaterialer fra treforedlingsindustrien som kombinert med kalk, (kun naturlige bestanddeler), vil fjerne CO₂ permanent ved deponering på dyp større enn 1 000 meter. Den overordnede målsetningen for Running Tide er å varig fjerne CO₂ i megatonn skala gjennom å forsterke naturlige prosesser i havet.
Metoden som vil anvendes gir

• CO₂-fangst og lagring på en naturbasert, energieffektiv og ikke minst skalerbar måte
• Vil utnytte våre nasjonale fortinn innen maritim/offshore
• Nye arbeidsplasser i maritim sektor

Henvendelsen ble blant annet avslått med begrunnelse om at kunnskapsnivået er for lite i forbindelse med mulige negative konsekvenser og at forvaltningen dermed ønsket å bruke et føre-var prinsipp for å unngå mulige skader på miljøet.  Det er bekymringsfullt at gode initiativ i verste fall stopper opp som følge av et nasjonalt lovverk, som ble laget i en tid hvor ingen så for seg løsninger som den Running Tide representerer.
På Island er et tilsvarende prosjekt satt i gang som et ledd i et større forskriftsprosjekt. På Island er myndighetsapparatet en aktiv veileder og pådriver, for å modne frem strengt nødvendige løsninger for å reversere klimautfordringen. Status i dag er at vi har en forurensingslov som er basert på føre-var prinsippet og som setter meget strenge rammer for hva som er tillatt. I forurensingsloven kap. 2, § 6 heter det at tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, er å forståes som forurensing. Da blir fort konklusjonen at alt som settes ut i havet er forurensing og krever tillatelse, hvilket i og for seg kan være bra.
Men basert på den utfordring som vi står overfor er det kanskje nødvendig å snu føre-var prinsippet til å si at dersom vi ikke gjør noe, vil det kunne skape enda større utfordringer i fremtiden. Man er vel i lovverket, også nødt til å vektlegge det mulig positive bidraget og gjennom en aktiv forvaltning sette rammer. Målsettingen som ligger foran oss, er formidabel og da er vi vel nødt til å utforske alle tiltak. Noen vil lykkes, andre vil feile, men likevel ha et rammeverk som absolutt bifaller og støtter muligheter der de dukker opp.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg vil Innledningsvis understreke at det ikke er riktig at Miljødirektoratet har avslått en søknad fra Running Tide om tillatelse til et forskningsprosjekt for fjerning av CO₂. Det Miljødirektoratet har tatt stilling til, er om Running Tide må søke om tillatelse etter forurensningsloven for å kunne gjennomføre neste fase av prosjektet.
Running Tide har opplyst til Miljødirektoratet at de i denne fasen av prosjektet ønsker å lage baller bestående av restprodukt fra treforedlingsindustrien og kalkstøv. Ballene er deretter tenkt plassert ut på havet, på foreløpig ukjent sted, over en periode fra august 2023 til august 2024. Totalt ønskes det å plassere ut 24 000 tonn biomasse. Senere vil det være aktuelt å så ut taresporer på slike baller som plasseres ut på tilsvarende måte, men dette vil først være i en senere fase, og er ikke del av prosjektet som Miljødirektoratet nå har vurdert.
Etter forurensningsloven gjelder et alminnelig forbud mot «forurensning» uten at forurensningsmyndighetene har gitt særskilt tillatelse til dette. Med forurensning forstås bl.a. tilførsel av stoff «som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet»., jf. forurensningsloven § 6. Fra dette gjelder et unntak for bl.a. «forurensning som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper», jf. forurensningsloven § 8. Basert på opplysningene de har mottatt så langt, har Miljødirektoratet vurdert at prosjektet vil medføre en fare for forurensning som overstiger den nedre grensen for lovlig forurensning. Et eksempel på slik forurensningsfare, er risikoen for at store mengder kalkballer lander på sårbart naturmangfold på havbunnen.
Miljødirektoratet har derfor konkludert med at Running Tide må søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11 for å kunne gjennomføre neste fase av prosjektet, og har opplyst om hvilken tilleggsinformasjon som er nødvendig for å kunne behandle en eventuell søknad. En søknad i saken vil bli vurdert etter reglene i forurensningsloven og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), der det også vil bli sett hen til internasjonale forpliktelser og retningslinjer knyttet til denne typen tiltak. Det arbeides også internasjonalt med regulering av såkalt «geoengineering», bl.a. under Konvensjon om bekjempelse av havforurensninger ved dumping av avfall og annet materiale (Londonkonvensjonen), med tilhørende protokoll av 1996, som Norge har sluttet seg til. «Geoenginnering» defineres her som «et forsettlig inngrep i det marine miljø med sikte på å manipulere naturlige prosesser, herunder for å motvirke menneskeskapt klimaendring og/eller dens konsekvenser, som vil kunne få skadelige virkninger, særlig når virkningene kan bli omfattende, langvarige eller alvorlige». Videre følger relevante regler også av Konvensjon om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR).