Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:3103 (2022-2023)
Innlevert: 05.09.2023
Sendt: 05.09.2023
Besvart: 11.09.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Mener ministeren det er rimelig at samboers inntekt skal føre til at mottakeren av barnetillegg mister dette tillegget?

Begrunnelse

Regelverket i dag er slik at uføretrygda som mottar barnetillegg mister dette tillegget hvis samboeren tjener over en viss sum. Barnetillegget til uføretrygd beregnes ut ifra den samlede inntekten til begge foreldre dersom disse bor sammen. I dag er grensen for hva foreldrene samlet får tjene før tillegget blir avkortet, svært lav. Per 2022 begynner avkortning allerede når husstanden med ett barn samlet har en inntekt på 4,6 G (512 794 kroner). Det er rundt 8 000 kroner lavere enn hvis begge foreldre skal ha inntekt på EUs fattigdomsgrense for 2022.
En slik behovsprøving som man har i dag, fører til at det i svært mange tilfeller ikke “lønner seg” å jobbe da det vil kunne føre til at den uføre mister flere tusen kroner i måneden. Det lønner seg for eksempel ikke for samboer og få en bedre betalt jobb da det samlet sett kan føre til at familien taper penger. Det lønner seg heller ikke for samboer å motta en julebonus på for eksempel 10 000 kroner da det også vil kunne straffe den som mottar barnetillegget.
Et eksempel er en uføretrygdet person som til vanlig mottar 7 908,- i barnetillegg. Når samboeren går opp i lønn med 70 000 kroner vil den uføre kun få utbetalt 96,- i barnetillegg. Da vil vedkommende tape 93 744,- i året.
Regelverket i dag fungerer mot sin hensikt ved at de straffer barnefamilier hvor samboer tjener litt ekstra penger.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Mottakere av uføretrygd som forsørger barn under 18 år, kan få barnetillegg. Fullt tillegg per barn per år utgjør 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag tilsvarer 47 448 kroner.
Barnetillegget er behovsprøvd, og grensen for hva man kan tjene før barnetillegget blir redusert, kalles for fribeløp. Barnetillegget blir redusert med 50 prosent av den inntekten som er over fribeløpet, det vil si en gradvis reduksjon. Fribeløpet er 4,6 G (545 652 kroner) dersom det er innvilget barnetillegg for ett fellesbarn hvor begge foreldrene bor sammen, og økes med 0,4 G (47 448 kroner) for hvert ekstra barn.
Begge foreldrenes inntekter medregnes når barnetillegget er innvilget for barn som har foreldre som bor sammen, ettersom forsørgeransvaret ikke bare ligger hos den som mottar uføretrygd. For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal imidlertid summen av inntektene som regnes med (med unntak av pensjonsytelser og uføretrygd fra folketrygden) reduseres med grunnbeløpet. Dette innebærer at han eller hun kan ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (118 620 kroner) utover fribeløpet, uten at barnetillegget blir redusert. Foreldre med ett barn (og hvor den ene forelderen er i arbeid) kan dermed ha en samlet inntekt på inntil 664 383 kroner før fribeløpet overskrides, og foreldre med to barn kan ha en samlet inntekt på inntil 711 720 kroner. Er inntektene høyere enn dette, blir barnetillegget redusert med 50 prosent av den overskytende inntekten. To foreldre, hvorav den ene mottar uføretrygd med to barnetillegg (94 896 kroner) og den andre er i arbeid, kan ha en samlet inntekt på opp til 901 512 kroner før barnetilleggene faller bort i sin helhet.
Det er inntekt gjennom hele kalenderåret som legges til grunn ved ev. reduksjon både i uføretrygd og barnetillegg for det samme året. Det gjøres videre ingen forskjell på om inntekten utbetales som ordinær time- eller månedslønn, overtid, bonus eller annen pensjonsgivende inntekt. Dette sikrer likebehandling av uføre som har lik inntekt i løpet av året, og ivaretar at det behovsprøvde barnetillegget gis til foreldre som har et ekstra behov for stønad.
Dagens ordning med et høyt, behovsprøvd barnetillegg er en videreføring av ordningen i den tidligere uførepensjonen. I forbindelse med omleggingen til uføretrygd gikk et flertall i Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4) inn for at det burde gis barnetillegg som ikke var behovsprøvet, og som var på nivå med barnetillegget i den midlertidige inntektssikringen. I Prop 130 L (2010-2011) uttalte departementet at det var vurdert en ordning med et standardisert tillegg, slik Uførepensjonsutvalget hadde foreslått. Departementet pekte på at et standardisert barnetillegg, i større grad enn et behovsprøvd tillegg, ville kunne bidra til at uføre får mer igjen for å prøve seg i arbeid, fordi barnetillegget i mindre grad vil bli redusert når arbeidsinntekten øker. Ut fra en samlet vurdering ble det foreslått å videreføre ordningen med behovsprøvd barnetillegg i den nye uføretrygden. Departementet la avgjørende vekt på hensynet til at barn av foreldre med lave trygdeytelser må sikres gode levekår.
Jeg mener at ordningen med behovsprøving mot forsørgernes samlede inntekt er en god og treffsikker ordning. Hvis det skal utbetales fulle tillegg uten hensyn til forsørgernes inntekt, vil enten de med høye inntekter tjene relativt sett mest på omleggingen, eller så må tilleggene reduseres og/eller behovsprøves på andre måter. Jeg vil i den forbindelse påpeke at det behovsprøvde barnetillegget i uføretrygden er klart høyere enn barnetillegget til mottakere av arbeidsavklaringspenger og dagpenger, men der disse på den annen side ikke reduseres mot forsørgeres inntekt.