Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:3043 (2022-2023)
Innlevert: 30.08.2023
Sendt: 30.08.2023
Besvart: 07.09.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Hvordan vil utenriksministeren sikre at støtten til Ukraina når fram til de lokale organisasjonene og faktisk bidrar til å styrke det ukrainske sivilsamfunnet?

Begrunnelse

Den tverrpolitiske avtalen om Nansen-programmet slår fast at støtten til Ukraina skal bygge opp under demokratiske institusjoner, rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn.
Det norske samfunnet og demokratiet er langt på vei bygd og bygges fortsatt nedenfra av de frivillige organisasjonene. Organisasjonene har utviklet velferdstilbud der det er behov, påpekt utfordringer der de ser dem og gitt folk verdifull opplæring og trening i demokrati. De er også samfunnets vaktbikkjer, som sørger for økt gjennomsiktighet og lavere grad av korrupsjon. Jevnlige målinger viser at frivilligheten er den institusjonen som har aller høyest tillit i det norske samfunnet, og de frivillige organisasjonene er helt avgjørende i krisehåndtering, enten det gjelder flomkatastrofer, koronapandemi, håndtering av store flyktningstrømmer eller økende fattigdom.
Norge bygger på vår unike kompetanse og erfaring i arbeidet med å styrke sivilsamfunn i 14 europeiske land. Sivilsamfunnsdelen av EØS-midlene, Active Citizens Fund, skal styrke den demokratiske deltakelsen, støtte aktivt medborgerskap og beskytte menneskerettigheter i mottakerlandene. Ifølge en gjennomgang fra FAFO, er midlene vesentlige for å utvikle bærekraftige og motstandsdyktige sivilsamfunn. En suksessfaktor har vært støtten til bilaterale samarbeid mellom organisasjoner i donorland og mottakerland.
Demokrati utvikles ikke ovenfra og ned. Både i Norge og i Europa, ser vi den store verdien av små og lokale organisasjoners innsats. Det er ofte de lokale organisasjonene som ser behovene i nærmiljøet best, fra grasrota. Det er også de som er igjen når de internasjonale aktørene trekker seg tilbake. Det er de som skal bidra til samfunnsbyggingen framover. Det er de som bygger tillit, demokrati og deltakelse, lokalt så vel som nasjonalt, på kort og lang sikt.
Denne erfaringen er verdifull, også i arbeidet med gjenoppbyggingen av Ukraina. Men det fordrer at støtten når fram til de som trenger det på en tilgjengelig og ubyråkratisk måte, og at det ukrainske sivilsamfunnet selv får muligheten til å definere sine behov, uten å gå veien om store og tunge internasjonale aktører.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det ukrainske sivilsamfunnet har vært, er og vil forbli viktige pådrivere, premissleverandører og «vaktbikkjer» for et fritt og demokratisk Ukraina. I Ukraina finnes det både uavhengige, frie medier og modige antikorrupsjons- og menneskerettighetsaktivister. Norge har støttet det ukrainske sivilsamfunnet over lang tid, både politisk og økonomisk. Norge trappet opp den økonomiske bistanden etter verdighetsrevolusjonen i 2013–2014. Fra 2014 til 2021 utgjorde Norges bistand til Ukraina i gjennomsnitt om lag 200 millioner kroner i året. Etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022, økte den norske støtten til 10,7 milliarder kroner i 2022.
Det norske Nansen-programmet for Ukraina er uten sidestykke i norsk bistandshistorie med en total økonomisk ramme på 75 milliarder kroner over fem år. Dette stiller svært høye krav til forsvarlig og effektiv forvaltning, ikke minst fordi støtten er til et land i krig, hvor korrupsjon er et omfattende samfunnsproblem.
Jeg er glad for at alle partier står bak den politiske avtalen om Nansen-programmet av 16. februar 2023. Det viser at Norge står sammen om en langsiktig forpliktelse overfor Ukraina. I den politiske avtalen og i Prop. 44 S (2022–2023) ligger det en rekke føringer for støtten under Nansen-programmet: Ukrainas behov skal ligge til grunn for den norske støtten. Støtten skal kjennetegnes av god internasjonal koordinering og den skal være ubunden. Internasjonalt anerkjente organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontrollsystemer skal være foretrukne kanaler. Norsk sivil støtte skal i hovedsak gå gjennom et begrenset antall avtaler. Samtidig skal Nansen-programmet også kjennetegnes av stor fleksibilitet.
I den første fasen prioriteres militær støtte, humanitær nødhjelp og bidrag til å opprettholde sivil infrastruktur, samt støtte til ukrainske myndigheter slik at de kan opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.
For å ivareta en forsvarlig forvaltning, er det besluttet at den sivile og humanitære støtten til Ukraina skal forvaltes av Norad, Norges fremste kompetansemiljø for internasjonal bistand. Et av de første oppdragene Norad gjennomfører under Nansen-programmet er å utarbeide forslag til støtteordninger for sivilt samfunn. Ukrainske organisasjoner vil være den primære målgruppen.
Som forespeilet i den politiske avtalen og Prop. 44 S (2022–2023) vil regjeringen også fremme en egen stortingsmelding om Nansen-programmet, hvor det norske engasjementet i Ukraina skal vurderes nærmere. Utenriksdepartementet er i gang med dette arbeidet.