Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3030 (2022-2023) Innlevert: 29.08.2023 Sendt: 29.08.2023 Besvart: 04.09.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna
Kari-Anne Jønnes (H): Hva er departementets oppsummering av høringen etter Storberget-utvalgets rapport?
Det synes som Regjeringen har basert mye av sin barnehagepolitikk på Storberget-utvalget, som var på høring høsten 2021. Det var kun om lag 60 av over 1 000 høringssvar som støttet flertallet i Storberget-utvalget.
Tonje Brenna: Kunnskapsdepartementet nedsatte i februar 2021 et partssammensatt utvalg bestående av medlemmer fra Fagforbundet, Kommunesektorens organisasjon (KS), Virke, Private barnehagers landsforbund (PBL) og Utdanningsforbundet. Utvalget ble ledet av Statsforvalter i Innlandet, Knut Storberget. Utvalget ble satt ned på bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget (anmodningsvedtak nr. 156 (2020–2021)) vedtatt i forbindelse med behandlingen av Prop 1 S (2020–2021, jf. Innst. 2 S (2020-2021). Utvalget leverte rapporten Du er henta! – Finansiering av private barnehager 15. juni 2021. Alle utvalgets medlemmer mente at kjedebarnehager har god økonomi med relativt solide driftsmarginer, mens små og ideelle barnehager har utfordringer med økonomien. Utvalget var enige om at dagens finansieringssystem i for liten grad ivaretar de små barnehagene. Utvalget var også enige om at dagens finansieringssystem er komplisert. Utvalget mente det burde gjøres endringer som reduserer administrative og rettslige kostnader, både for de private og for kommunene som har finansieringsansvaret. Videre mente utvalget at finansieringssystemet i større grad burde stimulere til kvalitetssatsing i barnehagene ut over nasjonale minstekrav.Utvalgets flertall, bestående av fem av seks medlemmer, mente at dagens finansieringssystem i for liten grad sikrer at kommunale midler brukt på barnehage kommer barna til gode. Dette flertallet foreslo en modell hvor kommunene gis større frihet til å styre sektoren enn i dag. Modellen bygger i stor grad videre på de faglige anbefalingene til ekspertutvalget Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten). Modellen åpner blant annet for å gjøre lokale tilpasninger til dagens nasjonale regler. Dette innebærer at kommune skal kunne utforme egne lokale regler for finansering av private barnehager. Modellen legger også til rette for at kommunene skal få mulighet til å innføre differensiert støtte og gis adgang til å sette vilkår for tilskuddsmottaker. Flertallet viste til at dagens system gir få insentiver til lokale satsinger i den enkelte kommune, da det øker tilskuddene til private uten at disse er pliktige til å gjennomføre tilsvarende tiltak. Flertallet mente også at barnehagemyndigheten skal få mulighet til å tilpasse kapasiteten lokalt gjennom et mer koordinert opptak av barn i alle barnehager. Flertallet mente at det vil bidra til en jevnere fordeling av kapasitet i sektoren, mer effektiv ressursbruk og forutsigbarhet, og vil legge til rette for økt samhandling.Utvalgets mindretall, bestående av medlemmet fra PBL, mente at det er for store variasjoner i tilskuddene på tvers av kommunene, og ønsket et finansieringssystem med tydeligere nasjonale regler for finansering av private barnehager. Mindretallet foreslo at tilskuddsnivået skal bygge på gjennomsnittskostnaden for kommunale barnehager nasjonalt, og ikke gjennomsnittskostnaden i hver kommune. Dette medfører at alle private barnehager får samme tilskudd. Mindretallet mente at det er en ulempe at finansieringssystemet i dag har for få mekanismer som i tilstrekkelig grad stimulerer til eller belønner satsing på kvalitet ut over nasjonale krav. Mindretallet mente finansieringssystemet burde innrettes slik at det blir tydeligere hvordan kommunen kan sette lokale krav til de private barnehagene, forutsatt at de forpliktes til å sørge for samtidig finansiering av slike krav. Mindretallet foreslo også å erstatte dagens kapitaltilskudd med et arealtilskudd. Mindretallet mente statens og kommunenes styring med barnehagesektoren allerede er stor. Kunnskapsdepartementet sendte Storberget-rapporten på høring og mottok over 1000 høringssvar. Av disse var det 78 kommuner, 370 private barnehager, 56 organisasjoner og 523 privatpersoner. Høringssvarene fra de private barnehagene er i stor grad likelydende. Dette gjelder også i noen grad kommunene. Private barnehager er hovedsakelig imot flertallsforslaget mens kommunene i stor grad er positive. Organisasjonene som har gitt høringssvar, er delt i sin støtte, og flere gir ikke tydelig støtte til noen av modellene. Private barnehager uttrykker manglende tillit til at kommunene vil gi dem tilstrekkelig finansiering. I høringen kom det også fram at private barnehageeiere er skeptiske til at kommunen skal få mer ansvar for kvalitetsutvikling av barnehagesektoren. Kommunene uttrykker bekymring for en nasjonal modell som ikke tar hensyn til kommunens eget kostnads- og inntektsnivå, og at det vil gi ulikheter i tilbudet mellom kommunale og private barnehager i samme kommune. Privatpersonene som har inngitt høringssvar er i all hovedsak opptatt av at foreldrene fortsatt skal kunne velge barnehage fritt, og går i liten grad inn i forslagene fra utvalget. Regjeringens barnehagepolitikk er basert på et omfattende og variert kunnskapsgrunnlag fra de siste 5 årene. Storberget-utvalgets rapport og den påfølgende høringen er en del av dette. Velferdstjenesteutvalget og faglige rapporter og utredninger innhentet av departementet og Utdanningsdirektoratet danner også et viktig grunnlag. I arbeidet med regulering av styring og finansiering av barnehager har departementet også mottatt mange innspill fra sektor gjennom Barnehageforum med partene og andre innspillsmøter. Til sammen mener jeg at dette danner et godt og grundig grunnlag for endringer i regelverket for private barnehager som regjeringen vil foreslå.