Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3029 (2022-2023)
Innlevert: 29.08.2023
Sendt: 29.08.2023
Besvart: 05.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hva er det faglige grunnlaget for at departementet mener det er realistisk å bygge ut 670 MW landbasert vindkraft i Finnmark innen 2030?

Begrunnelse

I forbindelse med Kraftløft for Finnmark sa regjeringen at det er realistisk å bygge ut 670 MW vindkraft i Finnmark innen 2030. Til EnergiWatch svarer statssekretær Elisabeth Sæther at disse 670 MW ikke er knyttet til konkrete prosjekter.
De vindkraftanleggene som er i drift i Finnmark i dag har en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 42 prosent.
Jeg ber også statsråden i svaret oppgi hvilken kapasitetsfaktor det er realistisk å forvente ved utbygging av ytterliggere 670 MW vindkraft i Finnmark.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Mer kraft og bedre kraftforsyning i Finnmark er en forutsetning for å kunne skape nye næringer og flere arbeidsplasser, og med det sikre bosetning og sivil tilstedeværelse i vårt nordligste fylke. Vi kan ikke slå oss til ro med eksisterende forsyningssituasjon for kraft i Finnmark, og det er derfor viktig for regjeringen å prioritere ny infrastruktur og kraftproduksjon i nord. Samtidig med at Snøhvit Future-prosjektet ble godkjent, satte regjeringen derfor mål om betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark.
I konsesjonssøknaden for ledningen Skaidi - Lebesby fremkommer det at omsøkt ledning sammen med temperaturoppgradering av 132 kV-ledningene til Varangerbotn, tiltak i Varangerbotn stasjon og «Back to back» på 220 kV-ledningen fra Varangerbotn til Finland, vil legge til rette for konsesjonsgitt vindkraft på Varangerhalvøya på rundt 170 MW, samt innmating av rundt 470 MW under ny Lebesby stasjon. Utvidelse av Skaidi og Hyggevatn stasjoner til 420 kV-stasjoner, og 420 kV forbindelse mellom stasjonene vil også muliggjøre økt innmating av vindkraft i hammerfestområdet. Jevnt økt forbruk ved Hammerfest LNG vil kunne medføre at en del vindkraft kan brukes lokalt, og ikke vil måtte transporteres ut via det nye 420 kV-nettet.
Anslaget på 670 MW for mulig utbygging, som var nevnt i forbindelse med lanseringen av regjeringens kraft- og industriløft i Finnmark, er ikke knyttet til konkrete vindkraftprosjekter, men basert på at ovennevnte tiltak i nettet vil gjøre kraftsystemet i stand til å ta imot minst 670 MW ny kraft totalt i Finnmark, forutsatt at nødvendige konsesjoner gis. Det er samtidig viktig å understreke at det i Finnmark i dag er gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land på om lag 3000 MW. Hvilke prosjekter som kan bygges ut avhenger av konsesjonsprosessen.
Vurderingen er en helhetsvurdering, og konsesjonsprosessen vil avdekke hvilke prosjekter som har akseptable virkninger. Ved utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon er regjeringen opptatt av å ivareta reindriftens rettigheter. Konsesjonsprosessen, med tilhørende konsultasjoner med samiske interesser, er et viktig arbeid som vi ikke kan forskuttere.