Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3017 (2022-2023)
Innlevert: 27.08.2023
Sendt: 28.08.2023
Besvart: 05.09.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norge meldte i november inn et forsterket klimamål til FN før klimatoppmøtet i Egypt. Det nye målet er å redusere utslippene med minst 55 % innen 2030. Dette målet er enda ikke behandlet eller vedtatt i Stortinget, dette skjer først i forestående høstsesjon. Det forutsettes at regjeringen vet omfanget og konsekvensene av det man forplikter Norge til.
Kan statsråden derfor bes avklare hvordan dette målet skal nås, hvor mye kraft som behøves for å nå dette målet, og hvor mye det vil koste å nå 2030 målet om 55 % utslippsreduksjon?

Begrunnelse

I februar 2020 forsterket Norge klimamålet fra minst 40 prosent til minst 50 og opp mot 55 prosent, fra 1990 til 2030. Som et svar på oppfordringen fra klimatoppmøtet i 2021 om at alle land måtte vurdere sine klimamål på nytt, skjerpet regjeringen Støre målet ytterligere. Norge vil nå kutte utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Regjeringen meldt inn dette som nytt klimamål til FN, selv om vi formelt sett ikke behøvde å melde inn nytt mål før 2025.
Regjeringen leverte dette målet til behandling i Stortinget etter fristen for vårsesjonen – og måtte derfor utsette lovfesting av klimamål.
Regjeringen ønsket å hastebehandle en så stor beslutning og forpliktelse på kort tid før sommeravslutning i Stortinget, men fikk avslag.
I mediesaker i den forbindelse uttaler klimaministeren at:

"Det har imidlertid ingen større betydning om lovendringen skjer nå i vår eller i høstsesjonen. Regjeringen legger uansett målet om vi skal kutte 55 prosent sammenlignet med 1990 til grunn i all sin planlegging, sier han til NTB."

Med den uttalelsen i bakhodet, er det å forvente at regjeringen har full oversikt, beregninger, budsjetter og kan svare ut mitt spørsmål mer enn utfyllende.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Kampen mot klimaendringene krever at vi handler kraftfullt for å kutte utslippene av klimagasser i en global dugnad. Norge tar ansvar og vi skal gjøre vår del av denne jobben – både nasjonalt og internasjonalt..
Regjeringen redegjorde i Prop. 107 L (2022-2023) Endringer i klimaloven (klimamålet for 2030) for eventuelle ekstra kostnader ved å øke ambisjonsnivået for Norges mål under Parisavtalen til minst 55 % fra målet om minst 50 og opp mot 55 %, som var etablert under den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen redegjorde for kostnader knyttet til målet om minst 50 og opp mot 55 % i Prop. 182 L (2020-2021) Endringer i klimaloven (klimamål for 2030 og 2050).
Regjeringen ønsker at målet under Parisavtalen skal gjennomføres i samarbeid med EU, hvor EU og Norge har hvert sitt mål. Avtalen består av tre pilarer: kvotemarkedet (ETS), innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbrukssektoren. Alle EU land jobber nå ut i fra å nå sine respektive mål for de to sistnevnte pilarene. Før resultatene fra alle lands innsats er kjent, kan vi ikke vite sikkert hvor langt samarbeidet med EU tar oss. Det gjenstår å avklare med EU om hvordan bokføringen under Parisavtalen skal gjennomføres. Dersom samarbeidet med EU uansett tar oss til «minst 55 %» vil ikke endringen medføre ekstra kostnader sammenlignet med dagens lovfestede mål.
Forskjellen på det forrige og det nye målet er maksimalt 5 prosentpoeng. Prop. 107 L (2022-2023) illustrerer mulige kostnader knyttet til en slik økning i ambisjonsnivået med hva det ville koste å kjøpe kvoter utenfor EU til en pris på 1 000 kroner pr tonn. Dette gir et anslag på 12,5 milliarder for et volum som svarer til ytterligere fem prosentpoengs reduksjon i 2030. Mange klimatiltak i skog- og arealbrukssektoren i Norge har en tiltakskostnad lavere enn 500 kroner pr tonn, mens andre har en høyere kostnad nærmere 5-6 000 kroner, slik som f.eks. bruk av biodrivstoff. Kostnadene kan derfor variere, men bæres ikke nødvendigvis av staten. Kostnaden ved å la vær å omstille oss er langt høyere. Både som følge av direkte kostnader knyttet til ødeleggelser som følger av klimaendringene direkte, men også i form av økonomisk tap dersom Norge ikke omstiller seg like raskt som våre naboland.
Skjerpingen av målet under Parisavtalen har i seg selv ikke direkte konsekvenser for eksempelvis kraftproduksjonen. Når det gjelder politikk for å redusere de nasjonale utslippene og realisere vårt nasjonale omstillingsmål vil jeg henvise til Regjeringens klimastatus og -plan, som vil oppdateres i forbindelse med Statsbudsjettet.