Bengt Rune Strifeldt (FrP): Har statsråden tillit til at den nye modellen for å beregne kvoteråd for reker i Sør-Norge er korrekt, og i så fall, hvilke planer har statsråden for å berge fiskerinæringen i Sør-Norge gjennom krisen som kvotereduksjonen medfører?
Begrunnelse
Det internasjonale havforskningsrådet har i år en ny modell for å beregne rekebestanden i Nordsjøen og Skagerrak. Den nye modellen har nye referansepunkt, ny høstingsregel og kvoteåret er endret fra kalenderår til å gjelde fra juli til juni. I tillegg er modelleringen av kjønnsskifte i bestandsmodellen blitt endret. Kvoterådet ble publisert 9. Juni, Norge inngikk kvoteavtale med EU den 30. Juni og rekefiskerne i Sør-Norge kuttet sine fartøykvoter fra 15 tonn pr. 2 mnd. til 8 tonn pr. 4 mnd. (72 % reduksjon) dagen etter (1. Juli 2023). Rekefiskerne, fiskemottak og industrien forteller derimot om svært godt fiske og en bestand i god forfatning. Den nye kvotemodellen legger altså grunnlag for vedvarende lave kvotenivåer for denne bestanden, som vil ramme hele fiskerinæringen i Sør-Norge hardt.
Rekefartøyene i Sør-Norge har i lengre tid hatt lav lønnsomhet, og de siste årene har drivstoffutgiftene gjort fiskeriet ulønnsomt. På Hvaler sørger fiskerinæringen for en vesentlig del av kommunens sysselsetting. Fiskerihavna i Utgårdskilen er det største fiskemottaket øst for Lindesnes, og reker utgjør ca. 95 % av omsetningen til fiskemottaket.
Kvotereduksjonen fører til at den norske rekeflåten i Sør mister ca. 270 millioner i førstehåndsomsetning. Det er beregnet at de økonomiske ringvirkningene i tilknyttet næringsliv er 5 ganger så store. Det er om lag 350 personer sysselsatt på rekefartøy i Sør-Norge, og beregnet mer enn det dobbelte i tilknyttet næringsliv.