Bård Ludvig Thorheim (H): Kraftsituasjonen i Nord-Norge er alvorlig og hemmer videre vekst. Mange titalls nyetableringer står i kø for å få kraft. Regjeringen har satt som premiss at strømmen som skal gå til Melkøya i 2030 skal dekkes opp med ny kraftproduksjon og nettutvikling.
Er det aktuelt nå å frigjøre kapasitet som i dag er reservert til Melkøya, og hvilke vurderinger gjør regjeringen seg omkring å kunne tilby mer kraft til den lange køen av etableringer som finnes i Nord-Norge i dag?
Begrunnelse
Undertegnede har tidligere tatt til orde for at en eventuell elektrifisering av Melkøya må følges opp med en konkret, realistisk og troverdig plan for å løse kraftutfordringen i Nord-Norge. Og at en slik plan må utarbeides uavhengig av Melkøya.
Det er positivt at finansminister Vedum den 8. august forsikrer:
– Når vi skal gi startskuddet for prosjektet her på Melkøya, så ligger det som et premiss fra regjeringen at man minst skal ha like mye ny kraftproduksjon som den kraften som skal drive dette anlegget.
Og videre:
– Det skal ikke bli en kamp mot hverandre, men det skal bli et prosjekt som løfter virksomheten på Melkøya samtidig som det gir mulighet for å realisere nye industriprosjekter og verdiskaping i resten av fylket.
Nord-Norge er ett prisområde og det har allerede svekket veksten og verdiskapingen i hele landsdelen at rundt 410 MW er låst og reservert for fremtidig drift av Melkøya.
Med forsikringene fra regjeringen om at det vil bygges ny kraftproduksjon i Finnmark tilsvarende minst Melkøyas behov innen oppstart, faller Statnetts begrunnelse vekk for reservasjon av denne kraften.
Det er derfor nyttig å vite regjeringens syn på om det nå kan frigjøres kapasitet som har vært forbeholdt Melkøya og at man dermed kan tilby langt mer kraft i det nordnorske prisområdet.