Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2865 (2022-2023)
Innlevert: 13.08.2023
Sendt: 14.08.2023
Besvart: 22.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden klargjøre om målet er 350 MW installert kapasitet eller rundt 3 TWh årlig kraftproduksjon i Finnmark som er målet i regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i pressemeldingen 8. august:

«Olje- og energidepartementet vurderer at det er realistisk å øke kraftproduksjonen i Finnmark minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG (350 MW) innen 2030, forutsatt at konsesjoner innvilges. Det er i Finnmark i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land på om lag 3000 MW.»

Hammerfest LNG har et jevnt uttak av kraft gjennom hele året. Når den installerte effekten øker med 350 MW vil dette gi en årlig økning i kraftforbruk på rundt 3 TWh.

Et vindkraftverk har en variabel produksjon gjennom året. 350 MW ny vindkraft med en årlig kapasitetsfaktor på 40 prosent vil eksempelvis gi en årlig kraftproduksjon på 1,4 TWh. For å produsere 3 TWh årlig må det derfor bygges vindkraft med en kapasitet opp mot 1000 MW (tilsvarende utbyggingen på Fosen).

Tilgjengelig vintereffekt fra vindkraft kan være så lav som 3 prosent. Effekt handler om at vi har nok strøm til enhver tid, selv på den kaldeste vinterdag. Hvis vindkraft leverer 3 prosent vil dette tilsvare 10 MW produksjon av 350 MW installert kapasitet. Det vil si at andre enheter i kraftsystemet må levere 340 MW av de 350 MW som Hammerfest LNG har behov for.

Hvis det er installert 1000 MW vindkraft vil 3 prosent utgjøre 30 MW. Det vil si at andre enheter i kraftsystemet må levere 320 MW av de 350 MW som Hammerfest LNG har behov for.

Jeg ber statsråden redegjøre for i hvilken grad ny kraftproduksjon skal dekke opp kraftforbruk og effektforbruk gjennom året ved Hammerfest LNG.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Å få mer kraft og bedre kraftforsyning i Finnmark er en forutsetning for å kunne skape nye næringer og flere arbeidsplasser, og med det sikre bosetning og sivil tilstedeværelse i vårt nordligste fylke. Vi kan ikke slå oss til ro med eksisterende forsyningssituasjon for kraft i Finnmark, og det er derfor viktig for regjeringen å prioritere ny infrastruktur og kraftproduksjon i nord.
Samtidig med at Snøhvit Future-prosjektet ble godkjent, lanserte regjeringen derfor en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Regjeringen har satt som mål at ny infrastruktur for strøm i fylket skal være i drift innen 2030 og at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjoner til dette. Olje- og energidepartementet vurderer at det er realistisk å øke kraftproduksjonen i Finnmark minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG (350 MW) innen 2030. Et effektuttak på 350 MW tilsvarer ved tilnærmet jevnt uttak hele året nærmere 3 TWh.
Finnmark har stort potensiale for økt kraftutbygging. Det er i dag konsesjonsgitt, søkt eller meldt nye vindkraftprosjekter på land i fylket som til sammen utgjør om lag 3 000 MW. Et slikt utbyggingsomfang er ikke realistisk verken av hensyn til kraftsystemet eller de interessene som blir berørt. Hvilke prosjekter som faktisk vil bli realisert og hva som er hensiktsmessig størrelse på disse kan vi ikke forskuttere i dag.
Ved utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon er regjeringen opptatt av å ivareta reindriftens rettigheter. Det innebærer at reindriftens driftsgrunnlag skal og må sikres fremover. Regjeringen vil legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindriften i forbindelse med utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon. Prosjekter for nett og kraft skal ikke gå på bekostning av reindriftas rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.