Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2736 (2022-2023)
Innlevert: 30.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Besvart: 10.07.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Er statsråden enig i at Samarbeidsprosjektet mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har tilført ny kunnskap om utredning og behandling, slik at et utrednings- og behandlingstilbud som har vært lovet i over 30 år kan opprettes, og hvis ja, når kan man forvente at et slikt tilbud kan etableres?

Begrunnelse

Samarbeidsprosjektet mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som det i utgangspunktet het, ble avsluttet i juni 2021, og konklusjonene for de to prosjektene er oversendt Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2022.
Bakgrunnen for Samarbeidsprosjektet var for å få mer kunnskap om bivirkninger fra amalgam, og hvordan man kunne gi bedre helsehjelp til dem som har helseplager som kan tilskrives kvikksølv frigitt fra amalgam.
Som nevnt ovenfor foreligger resultatene fra Samarbeidsprosjektet, og konklusjonene er klare. Etter bytte av amalgam med andre tannfyllingsmaterialer og oppfølging i 5 år, er konklusjonen at det er en signifikant symptomforbedring selv etter 5 år, og at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjøre dette overfor denne pasientgruppen.
Mange statsråder har uttalt at vi ikke har et utrednings - og behandlingstilbud for denne pasientgruppen, og det har vært lovet et utrednings- og behandlingstilbud for denne pasientgruppen tilbake til 1992. Samarbeidsprosjektet som ble etablert skulle bidra til at dette tilbudet skulle realiseres med det som av flere statsråder er omtalt som et unikt prosjekt i internasjonal sammenheng, med de fremste fagpersonene på dette feltet i Norge, der også toksikologer skulle være med.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det såkalte "Samarbeidsprosjektet" besto av to delprosjekter.
Delprosjekt 1; Utvikling og gjennomførbarhetsanalyse av et integrert medisinsk rehabiliteringsprogram for pasienter med helseplager som fortsetter etter at de har fjernet amalgam, er en pilotstudie som ble gjennomført ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Målet med prosjektet var å teste gjennomførbarheten av et integrert medisinsk rehabiliteringsprogram. Prosjektet bestod av et gruppeprogram med særskilt vekt på livsstil og selvhjelp, og et individuelt valgt behandlingsprogram. Det overordnede målet med piloten var å lindre eller forkorte sykdom, bedre livskvalitet, øke evne til mestring av sykdomssituasjonen og bedre sykdomsopplevelsen.
Delprosjekt 2; Utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgam, var organisert av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG) ved Uni Research, Universitetet i Bergen (UiB). Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Nafkam, Allmennmedisinsk forskningsenhet v/Uni Research, og med flere regionale odontologiske kompetansesentre. Målet med delprosjekt 2 var å få mer kunnskap om eventuelle forandringer av helseplager etter utskifting av amalgamfyllinger. Prosjektet var i utgangspunktet planlagt for om lag 180 personer. Som følge av begrenset interesse er prosjektet avgrenset til om lag 50 deltagere. Deltagerne får oppfølging henholdsvis 1 år og 5 år etter utskifting av amalgamfyllinger. Oppsummeringsrapporten fra delprosjektet ble lagt frem i september i fjor, og viste i korte trekk at intensiteten i generelle helseplager for personer med medisinsk uforklarte helseplager som attribuerte disse til amalgamfyllinger – ble redusert etter fjerning av slike fyllinger. Mang fant også at konsentrasjonen av uorganisk kvikksølv var signifikant redusert ved oppfølging ett år etter amalgamfjerning, og at også fem år etter amalgamutskifting var intensiteten av generelle helseplager fortsatt signifikant lavere enn før utskiftningen.
Det er imidlertid verd å merke seg at forskerne påpeker at studien inkluderer et lavt antall personer, og er vurdert å ha lav evidensstyrke.
I 2018 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å se hen til resultatene fra samarbeidsprosjektet når disse foreligger og samlet vurdere behov for eventuelle endringer i IS-1481 Retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer.
Helsedirektoratet har våren 2023 etablert en intern redaksjonsgruppe og nedsatt en arbeidsgruppe med eksterne deltakere fra BVG for å revidere denne retningslinjen. Arbeidet med revidering av retningslinjen forventes ferdigstilt i løpet av 2023. Publisering av revidert retningslinje forventes i løpet av 2024, etter at retningslinjen har vært på offentlig høring og innspill er vurdert og eventuelt innarbeidet.
Regjeringen har også nedsatt et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket, inkludert regulering og rettigheter. Prinsippene for prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten skal ligge til grunn for gjennomgangen. Formålet er å legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre tilgjengelighet i hele landet. Utvalget skal blant annet utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak. Utvalgets mandat er bredt, og omfatter blant annet også å vurdere mulige skjermingsordninger for pasienter med særskilte behov for tannhelsehjelp og tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i befolkningens orale helse og bruk av tannhelsetjenester.
Utvalgets rapport blir derfor et viktig utgangspunkt når fremtidens tannhelsetjeneste skal utformes.