Skriftlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2711 (2022-2023)
Innlevert: 29.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 06.07.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sandra Bruflot (H)

Spørsmål

Sandra Bruflot (H): Norge er et høykostland, og stadig flere utenlandske bryggerikonserner tar mer plass i norske butikkhyller. Samtidig ønsker mange forbrukere å velge norske produkter dersom pris og kvalitet er riktig. Manglende opprinnelsesmerking gjør det vanskelig å gi forbrukeren et valg om å velge norske produkter, dersom forbrukeren ønsker det.
Vil statsråden vurdere å innføre opprinnelsesmerking for bryggerivarer?

Begrunnelse

En undersøkelse utført av forbrukerrådet i 2021 viste at fire av ti norske forbrukere føler seg lurt som følge av for dårlig opprinnelsesmerking av råvarer. Det er vanskelig å gjøre et bevisst valg, med mindre varen man skal kjøpe er underlagt reglene om opprinnelsesmerking. Bryggerivarer er ikke underlagt disse reglene. Opprinnelsesmerking vil gjøre at konkurransevilkårene mellom norske og utenlandske bryggerier blir noe likere enn i dag.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg svarer på spørsmålet til næringsministeren, siden jeg er ansvarlig for regelverket om opprinnelsesmerking av bryggerivarer som gjelder for dette spørsmålet.
Øl og andre alkoholholdige og ikke-alkoholholdige drikkevarer fra bryggeribransjen er næringsmidler. Merkingen av produktene må derfor følge gjeldende regler for merking av næringsmidler. Gjennom EØS-avtalen er vi bundet av EUs regelverk om merking av næringsmidler, som er gjennomført i matinformasjonsforskriften. Der er det blant annet regler om at næringsmidler skal merkes med opprinnelsesland dersom fravær av slik merking kan medføre at forbrukeren blir villedet. Dette gjelder også bryggerivarer. Det vil si at dersom bryggerivarer er merket på en måte som gir inntrykk av at de er fra Norge, men egentlig er fra et annet land, så vil det kunne anses som villedende og dermed i strid med gjeldende regler om merking. Det er derfor ikke riktig at bryggerivarer ikke er underlagt regler om opprinnelsesmerking.
Det er imidlertid riktig at det i dag ikke gjelder et påbud om opprinnelsesmerking på bryggerivarer, dersom man følger øvrige regler i matinformasjonsregelverket – som for eksempel forbudet mot villedende merking. Det er nemlig ikke gitt spesifikke krav til merking med opprinnelse for bearbeidede produkter eller konkrete krav til opplysninger om opprinnelsen av disse. Produsentene kan imidlertid selv, på eget initiativ, merke sine varer med opprinnelsessted og/eller -land. Dette er noe mange velger å gjøre. Dersom man frivillig merker med opprinnelse, skal merkingen følge kravene om god opplysningspraksis slik at forbruker ikke blir villedet.
Et av hovedformålene til matinformasjonsforskriften og forordningen den gjennomfører, er at forbrukere skal få god informasjon om næringsmidler. Forbrukerhensynet står sterkt. Dersom merkingen eller emballasjens utforming kan bidra til å villede forbrukeren om hvor produktet er fra, vil det være i strid med de gjeldende reglene. Det er Mattilsynet som driver tilsyn med regelverket.
I Hurdalsplattformen fremkommer det at regjeringen vil innføre strengere krav til merking av matvarer, blant annet med krav til merking med opphavsland. Det vurderes hvordan dette kan følges opp. Jeg anser ikke at det er hensiktsmessig å trekke ut bryggerivarer som særskilte produkter i denne sammenheng. Det er for øvrig lite rom for å innføre særskilte nasjonale merkeregler som fraviker dagens krav inntatt i EØS-avtalen, men det pågår prosesser knyttet til regelverk om opprinnelsesmerking i EU som kan påvirke fremtidige regler i Norge. Departementet følger denne prosessen tett og vurderer løpende om det er aktuelt å gi innspill til dette arbeidet.