Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2591 (2022-2023)
Innlevert: 19.06.2023
Sendt: 20.06.2023
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 27.06.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I 2023 har kommuner og andre forvaltningsmyndigheter langs hele kysten mottatt søknader om legging av fiberkabler i sjøen. Mange av disse vil berøre marine verneområder, for eksempel Raet Nasjonalpark og Nordre Øyeren naturreservat. Et så stort omfang av traseer trenger koordinering i en samlet plan på tvers av kommuner og fylker for å unngå skade i marine verneområder.
Finnes det en slik overordnet samordning og plan for fiberkabler i sjø?

Begrunnelse

Forvaltningsmyndigheter har langs hele sørlandskysten i 2023 mottatt søknader om legging av fiberkabler i sjøen. Flere marine verneområder vil bli berørt. Et eksempel på dette er vedtak om fiberkabel gjennom Raet Nasjonalpark i Arendal, Tvedestrand og Grimstad kommuner. Et annet eksempel er en fiberkabel som skal legges gjennom Nordre Øyeren naturreservat. Utbyggere argumenterer med at fiberkablene må legges som det søkes om som følger av sikkerhetskritiske og/eller samfunnskritiske argumenter.
Samtidig må hensyn til vern i verneområdene vurderes. Lov om naturvern §3 annet ledd spesifiserer at naturmiljøet i nasjonalparker skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep. Lovens §9 spesifiserer at Naturreservat, der hvor arter som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, jf. §13 og §14, kan forby utbygging, anlegg og forurensing.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Utbygging av flere fiberkabler til lands og via sjøveien bidrar til å styrke den digitale infrastrukturen som samfunnet vårt er helt avhengig av. En styrket digital infrastruktur vil generelt sett redusere antall utfall av digitale tjenester, samt redusere konsekvenser ved utfall av enkeltkabler. Behovet for å styrke og bygge ut denne type infrastruktur for å etablere større grad av nasjonal autonomi, redundans og diversitet for ekomnett- og tjenere er viktig og noe også Totalberedsskapskommisjonen nylig fremhevet viktigheten av i NOU 2023:17, «Nå er det alvor». I tillegg legger nye sjøfiberkabler til rette for næringsutvikling, både lokal og regionalt i Norge, da slike sjøfiberkabler skaper økt nettkapasitet og redundans for områder som den nye fiberkabelen kobles opp mot.
Utbygging av sjøfiberkabler er i hovedsak drevet av behov i markedet, det vil si at kommersielle aktører tar initiativ til å legge nye sjøfiberkabler når det er markedsmessig grunnlag for dette. For å sikre at det blir gjort en god vurdering av nødvendige samfunnsmessige hensyn og konsekvenser ved legging sjøfiberkabler, er det etablert rutiner som innebærer at aktører som vil legge sjøfiberkabler må melde fra om slike planer til norske myndigheter og hvor de ulike fagmyndigheter vurderer disse planene og gir sine innspill. Dette gjør at myndighetene kan sikre at viktige og nødvendige hensyn ved legging av sjøfiberkabler blir ivaretatt, og hvor de etablerte rutinene sørger for en samordning mellom de ulike faghensyn og myndigheter.
Når det gjelder spørsmål om fiberkabler kan legges i marine verneområder, reguleres dette av hhv naturmangfoldloven og den enkelte verneforskrift. Naturmangfoldloven §48 sier at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Videre heter det at I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted.
Selv om et tiltak blir definert å være nødvendig på grunn av en vesentlig samfunnsinteresse, er det også et vilkår at tiltaket er nødvendig. Dette innebærer bl.a. vurdering av om den vesentlige samfunnsinteressen kan oppfylles ved lokalisering utenfor verneområdet. Dette må vurderes i det enkelte tilfellet.