Begrunnelse

Skadeomfanget av plastforurensning

Plast er overalt på kloden. Nær 90 % av marine arter er negativt påvirket av plastforsøpling. Dyr setter seg fast, spiser plast, kveles, og skades av kjemisk forurensning. Vi finner også plast i menneskers lunger, blod og brystmelk, i luften vi puster og i matjord.
Plastforsøpling truer matsikkerheten i utviklingsland fordi millioner av mennesker er avhengig av ren natur og et rent hav for næring og inntekt. Ukontrollert brenning av plastsøppel særlig i fattige samfunn i det globale sør påfører også millioner av mennesker luftveissykdommer årlig.
Produksjonen av plast er forventet å vokse enormt i tiden fremover, den vil dobles frem mot 2040 og plast i havet nesten triples i samme tidsrom hvis vi ikke setter inn kraftige tiltak. Plasten som er i havet brytes også ned til mikro- og nanopartikler som forurenser jordsmonn og luften vi puster.

Norges rolle

Som en respons på økende bekymring for marin plastforsøpling i Norge og internasjonalt annonserte den borgerlige regjeringen i 2018 et krafttak mot marin forsøpling og mikroplast. 1,6 milliarder kroner ble avsatt til bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast fra 2018 til 2024.
Norge er nå med å lede «Høyambisjonskoalisjonen for å stoppe plastforurensning», en koalisjon av land som ønsker en sterk og effektiv global plastavtale, som etter planen skal være klar innen 2024.
En fersk gjennomgang av bistandsprogrammet, på oppdrag fra Norad, slår fast at programmet har spilt en betydelig rolle for prosessen med å få på plass en global plastavtale. Multilaterale partnere som ble intervjuet mente at Norge var en tidlig giver på området, noe som bidro til at andre givere kom etter. Gjennomgangen slår også fast at programmet har bidratt til økt bevisstgjøring om marin forsøpling og plastforurensning.