Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2504 (2022-2023)
Innlevert: 10.06.2023
Sendt: 16.06.2023
Besvart: 14.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden at det gir et riktig inntrykk at man regner en innvandrer som sysselsatt hvis en kun jobber 1 time i uken?

Begrunnelse

Det å ha fakta knyttet til innvandring- og integrering er viktig for å sørge for at man har en debatt basert på kunnskap, ikke kun synsing og følelser. Det å sørge for at innvandrere som kommer til Norge blir selvforsørgende er veldig viktig da arbeid i de fleste tilfeller er den viktigste integreringsarenaen. SSB operer med at man regnes som sysselsatt hvis en arbeider kun 1 time i uken. De færreste vil være enige i en slik definisjon og det skapes da et feilaktig inntrykk av hvor mange innvandrere som faktisk er sysselsatt.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Sysselsetting av innvandrere bør måles på samme måte som sysselsettingen av den øvrige befolkningen. Jeg mener det ikke blir riktig hvis en skulle ha stilt høyere krav til når en innvandrer er definert som sysselsatt, enn den øvrige befolkningen. SSB utarbeider offisiell statistikk over sysselsettingen i Norge. Sysselsatte defineres av SSB på følgende måte:

«Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.»

Som det fremgår over, følger dette anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Jeg er enig i at det er viktig å ha fakta knyttet til innvandring og integrering, og det publiseres jevnlig statistikk rundt innvandreres arbeidsdeltakelse bl.a. etter sosioøkonomiske kjennetegn, som alder, kjønn og utdanning, næringsfordelt sysselsetting og etter arbeidstid, herunder heltids- eller deltidsarbeid.
I artikkelen Innvandrere i Norge 2023 Hvor mye jobber innvandrere i Norge? publisert 8. juni på SSB.no er det blant annet statistikk over hvor mange innvandrere som er i jobb og hvor mange som har heltids- og deltidsjobb fordelt blant annet på landbakgrunn og kjønn.
I et oppdrag fra Nordisk ministerråd har forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR fulgt til sammen 280 000 flyktninger bosatt i Sverige, Norge og Danmark i 11 år. Rapporten ble publisert i mai i fjor. Forskerne så på hvorvidt flyktningene er i jobb eller under utdannelse, hvor de befinner seg på lønnsstigen, samt forskjeller i integreringspolitikken i de tre landene. I rapporten ser forskerne på forskjellige nivåer av integrering i arbeidsmarkedet. Når arbeidsdeltakelse i denne rapporten blir definert som å ha minst en time lønnet arbeid i uken deltar om lag 60 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene i arbeidslivet etter ti år i landet. Når forskerne derimot ser på hvem som har inntekt som er rundt medianinntekten i de tre landene er det kun 35 til 40 prosent av mennene og 15 til 20 prosent av kvinnene som defineres som i arbeid.