Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2499 (2022-2023)
Innlevert: 09.06.2023
Sendt: 12.06.2023
Besvart: 19.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Siden 2016 har Arbeidstilsynet anmeldt over 500 saker. Kun 6,5 % av sakene endte med dom og over 40 % av sakene ble henlagt. Det er et skremmende høyt tall med tanke på at det er statens eget organ med spisskompetanse på arbeidslivskriminalitet som har anmeldt sakene.
Hvilke tiltak vil regjeringen sette i verk for å sikre at politiet får ressurser til å følge opp og faktisk følger opp en større andel av anmeldelser fra Arbeidstilsynet?

Begrunnelse

Adresseavisen har den senere tiden skrevet om eiendomsbaronen Francis Hay, sveitsisk skatteflyktning, og hans grove utnyttelse av polske arbeidere blant mye annet.
Adresseavisen har den senere tiden skrevet om eiendomsbaronen Francis Hay, sveitsisk skatteflyktning, og hans grove utnyttelse av polske arbeidere blant mye annet.
Anmeldelsen kan ha blitt henlagt pga. manglende ressurser i politiet. Ansatte i arbeidstilsynet omtalte henleggelsen av saken mot Hay som en skandale. Henleggelsen føyer seg inn i en statistikk hvor kun 6,5 % av tilsvarende saker ender med dom og over 40 % blir henlagt. Det alvorlige i dette er at aktører med nok ressurser til å skjule bevis og forvanske etterforskning kan begå alvorlig arbeidslivskriminalitet uten å risikere straff.
I saken om Hay ser man at politiet bruker alt for lang tid på å starte etterforskning av denne typen saker, og må henlegge saker fordi de mangler tilstrekkelige ressurser. Det vil være skadelig for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet som helhet at milliardærer som Hay kan bruke sine ressurser på å slippe unna tiltale. At de mest ressurssterke kan slippe unna straff for grov kriminalitet utfordrer grunnleggende prinsipper i vår rettsstat.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innsats mot alvorlig økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet, er ett av fem prioriterte sakstyper under sentrale prioriteringer i riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for 2023 (Rundskriv nr. 1/2023).
Kriminalitetsbekjempelse som skjer i kontrolletatene, hvor Arbeidstilsynet er én av flere etater, og straffesaksbehandlingen må ses i sammenheng. Utgangspunktet er at politiet og påtalemyndigheten skal prioritere å følge opp lovbrudd som er av alvorlig karakter, eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig av forvaltningen, jf. også samordningsplikten som følger av straffeprosessloven § 229 og forvaltningsloven § 47 samt påtalemyndighetens adgang til å overføre saker til forvaltningen etter straffeprosessloven § 71c.
Det har vist seg over tid at resultatene i straffesaksbehandlingen av økonomisk kriminalitet, sammenlignet med noen av de andre fire prioriterte områdene, ikke ha vært gode nok, bl.a. som følge av begrenset kapasitet i etterforskings- og påtaleressursene.
Når det gjelder arbeidslivkriminalitet har departementene derfor gitt oppdrag om at det gjennomføres en evaluering, noe som resulterte i en rapport fra KPMG i desember i fjor. I den sammenheng bør det også nevnes at Nasjonalt tverretatlig etterretningssenter (NTAES) har ferdigstilt sin interne evaluering, også i desember 2022. Begge rapportene er nå gjennomgått og Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet, og det er utarbeidet et felles oppdragsbrev i mai 2023 som er sendt alle berørte etater i a-krimsamarbeidet, herunder politiet v/Politidirektoratet. I forlengelse av oppdraget er Økokrim gitt i oppdrag fra Politidirektoratet å utrede alternative måter å organisere og innrette innsatsen på dette området.
Spørsmålet om hvordan innsatsen kan styrkes vil også være et sentralt tema i den kommende stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, som regjerningen tar sikte på å fremme innen utgangen av 2023. Stortingsmeldingen vil beskrive og vurdere utfordringene som gjelder samhandling mellom kontrolletater og politiet i a-krimsamarbeidet, og konsekvensene for politiet og påtalemyndigheten når kontrolletatens innsats og sakstilfang øker i større grad. Jeg vil komme tilbake med konkrete forslag til tiltak i meldingen.
Regjeringen satser på politiet og er opptatt av å styrke etatens kapasitet også på etterforskningsområdet. Da vi tiltrådte ble politiet blant annet styrket med 200 millioner kroner i budsjettet for 2022. I tillegg har regjeringen forslått en kraftig prioritering av politiet i revidert nasjonalbudsjett nå i år på om lag 550 millioner kroner. Regjeringen ønsker å fortsette å styrke politiet, bl.a. kommer vi til å legge frem en lokalpolitiplan i 2023 og en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet som allerede er nevnt.
Som det fremgår av mitt tidligere svar fra januar 2023 i samme sakskompleks, se skriftlig spørsmål nr. 853, påla riksadvokaten de regionale statsadvokatembetene å gjennomføre en inspeksjon av politidistriktenes håndtering av saker som gjelder arbeidslivskriminalitet i 2022. Riksadvokaten sitt hovedinntrykk er at distriktene tar arbeidslivskriminalitet på alvor. Flere distrikter jobber aktivt for å styrke innsatsen på området. Samtidig er det avdekket visse svakheter som gir et godt grunnlag for videre oppfølging i 2023. I en del av sakene som ble gjennomgått ved inspeksjonene hadde det ikke vært tilstrekkelig styring og fremdrift. Det synes videre å være noe å hente på å etablere bedre rutiner for identifisering av de rette sakene, dvs. lovbrudd av alvorlig karakter eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningssporet. Inspeksjonene avdekket også noe ulike utfordringer i politidistriktene, og flere embeter har gitt underliggende distrikter føringer for oppfølging av funn og følger opp dette i sin fagledelse.
Det er ikke avdekket forhold som krever umiddelbare tiltak fra riksadvokaten, men Riksadvokaten vil følge utviklingen. I henhold til riksadvokatens rundskriv om fagledelse (nr. 3/2020) skal funnene følges opp både av politidistriktet og statsadvokatene på bakgrunn av en tiltaksplan som det regionale embetet og politidistriktet utarbeider i fellesskap. Statsadvokatene skal rapportere til riksadvokaten om arbeidet. I den sammenheng vises også til oppdraget som er gitt Økokrim og som allerede er nevnt ovenfor.