Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2480 (2022-2023)
Innlevert: 08.06.2023
Sendt: 09.06.2023
Besvart: 14.06.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hva vil statsråden gjøre for kommuner, som til tross for intensjonene i barnevernsreformen, har reell økning i antall barn og unge som må plasseres i institusjon og fosterhjem?

Begrunnelse

Fredrikstad kommune v/barneverntjenesten har hatt underfinansiering knyttet til barnevernsreformen på 14,9 millioner kroner i 2022 og underfinansiering i 2023 er estimert til 18,9 millioner kroner.
Bakgrunnen for den forskjellen mellom 2022 og 2023 skyldes at egenandel for fosterhjem endres i forhold til plasseringstidspunkt og at kommunen har høyere behov for institusjonsplasseringer enn i 2019. For 2024 er det ikke ennå vedtatt at det blir videreført lav sats for kommunal egenandel for statlig fosterhjem for de som er plassert før 2022. Dersom dette ikke videreføres vil kostanden bli vesentlig høyere enn i dag.
Oppvekstutvalget i Fredrikstad kommune vedtok 31. mai 2023 i sak 26/23 at administrasjonen på nytt må henvende seg til departementet vedrørende fullfinansiering av barnevernsreformen og beregningsgrunnlaget tilknyttet institusjonsplasseringer, samt de utfordringer det skaper for Fredrikstad kommune. Politisk nivå oppfordres til å jobbe tverrpolitisk inn mot sine partigrupper på Stortinget.
Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning evaluerer barnevernsreformen på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet med oppstart i slutten av 2021 og skal ferdigstilles i 2027. Etter oppstartsmålingen i 2022 vil det bli utarbeidet årlige delrapporter. Sluttevalueringen i 2027 har som hovedformål å vurdere reformens måloppnåelse.
Selv om kommuner jobber systematisk med forbedringer og tidlig innsats kan det allikevel være slik at antall plasseringer går opp og ikke ned sett i forhold til året 2019. Det er bakgrunnen for spørsmålet til statsråden.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Den overordna målsetjinga for barnevernsreforma er at fleire barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tenestetilbodet i større grad skal tilpassast lokale behov. Dette skal skje gjennom at kommunane får eit auka fagleg og økonomisk ansvar for barnevernet. Kommunane blir samla sett kompenserte for det auka ansvaret dei får gjennom ein auke i kommuneramma. Men når kompensasjonen fordelast i inntektssystemet, får nokre kommunar kompensert mindre enn deira faktiske utgifter, slik som representanten viser er tilfellet for Fredrikstad kommune.
Årsaka er at fordeling av midlar i kommuneramma skjer etter objektive kriterium og ikkje etter faktiske utgifter for den enkelte kommunen. Dette medfører at nokre får meir kompensasjon enn utgiftsauken som følgjer av auka ansvar, medan nokre får mindre. Derfor blei det i Prop. 1 S (2021-2022) lagt opp til ein overgangsperiode på to år, kor halve kompensasjonen til kommunane blir fordelt etter dei objektive kriteria i KDD sin kostnadsnøkkel for barnevern, medan den andre halvparten fordelast etter kommunanes faktiske tiltaksbruk av statlege barnevernstiltak.
Eg tek på alvor at det er nokre kommunar som opplever utfordringar med overgangen til reforma. Derfor har vi utvida overgangsordninga frå to til tre år.
Vi har også ei anna overgangsordning, som inneber at kommunane betaler gamal, lågare eigendelar for plasseringar i spesialiserte fosterheimar og beredskapsheimar gjort før 1. januar 2022. Denne ordninga gjeld så lenge barna bur der.
Som representanten viser til, blir det gjennomført ei følgjeevaluering av reforma. I tillegg er det sett ned ei nasjonal koordineringsgruppe for gjennomføring av reforma, leia av Bufdir, med representantar frå KS, tre kommunar, statsforvaltaren, Bufetat og Fellesorganisasjonen (FO). Formålet med arbeidet i koordineringsgruppa er å samanlikne og vurdere informasjon om utvikling i kommunane i kjølvatnet av barnevernsreforma, slik at ein på eit tidlegast mogleg tidspunkt kan gripe inn og korrigere eventuell uheldig utvikling.
Eg følgjer utviklinga i kommunane tett, og vil vurdere behovet for tiltak i takt med at vi får meir kunnskap om korleis reforma verkar.