Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2459 (2022-2023)
Innlevert: 06.06.2023
Sendt: 06.06.2023
Besvart: 12.06.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvorfor velger regjeringen å gi et flatt tilskudd til kommuner som bare velger å ikke legge ned små skoler, i stedet for å bruke dem på utviklingsprosjekter i skoler i distrikts-Norge?

Begrunnelse

I Åfjord kommune i Trøndelag kjemper lokalsamfunnet for å ha et ungdomstrinn på Stoksund oppvekstsenter. Skolen ble nybygd som Oppvekstsenter med 1. – 10. skole i 2012, og har etter dette vært utbedret med flotte uteområder tilpasset til de forskjellige alderstrinn. Skolen har siden 2011 hatt varmlunsj og egen kokk tilsatt. I 2022 ble ungdomstrinnet på skolen nedlagt.
Lokalsamfunnet ønsker å kunne ha tilbud om både fådelt og fulldelt ungdomsskole i bygda, og har i den sammenheng utviklet ulike ideer for å styrke opplæringstilbudet og utvikle et unikt tilbud for sitt ungdomstrinn. Det kan være gjennom samarbeid med andre skoler, gjennom tilvalgsfag, digitale løsninger som fjernundervisning og samarbeid med lokalt næringsliv som alternativ opplæringsarena. Dette er et eksempel på at bygda drar i samme retning, og jobber for å utvikle et unikt og godt opplæringstilbud på ungdomstrinnet samtidig som de utvikler sin egen hjembygd.
Regjeringen har innført et grendeskoletillegg som fordeles flatt til alle kommuner med grendeskoler som er truet av nedleggelse. Tilskuddet er finansiert gjennom et trekk i rammetilskuddet til alle kommuner. Tilskuddet innebærer ingen incentiv til å utvikle skolene videre, men bare til å opprettholde dagens struktur.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: I 2022 blei det innført eit nytt tilskot på 500 000 kroner per kommunale grunnskole i kommunen. Tilskotet blei gitt med ei særskild fordeling basert på tal over grunnskolar i kommunane i skoleåret 2021/2022. Satsen er prisjustert i 2023, og er 519 000 kroner per grunnskole. I 2023 utgjer tilskotet 1,286 mrd. kroner. Desse midlane skal bidra til å hindra skulenedleggingar. Nærskulen er ofte sjølve nerven i lokalsamfunnet. No får kommunane eit insentiv til å halda fram med å satsa på ein desentralisert skulestruktur med kortast mogleg reiseveg. Tilskotet blir finansiert innanfor rammetilskotet til kommunane, ved eit trekk på eit likt beløp per innbyggjar for alle kommunane.
Kvalitetsutvikling i skulen er eit kommunalt ansvar og omfattar alle skular i kommunen, også grendeskulane. Rammene for slikt arbeid er m.a. opplæringslova og læreplanverket, under dette «Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen». Bestemmelsen i opplæringslova om at kommunen skal sørgja for at skulane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå måla som er fastsette i læreplanverket, er vidareførte i den nye opplæringslova som nyleg blei vedteken av Stortinget.
Det finst også særskilde tiltak som skal stimulera til kvalitetsutvikling i skulen. Denne regjeringa har til dømes løyvd 10 mill. kroner til lokale pilotar og prosjekt i barnehagar og skular knytt til tillitsreforma. Det vil i løpet av kort tid, før sommaren, bli etablert ei tilskotsordning som skal forvaltast av Utdanningsdirektoratet. Tilskotsordninga skal stimulera kommunane til å prøva ut meir tillitsbaserte arbeidsformer i barnehagar og skular, ved å gi dei tilsette høve til å utnytta kompetansen sin betre gjennom meir fagleg fridom og meir tid til barna og elevane. Eg viser også til at regjeringa som ein del av tillitsreforma nyleg har gått ut med ein invitasjon til kommunane om å søkja om forsøk. Kommunar kjenner best kva utfordringar dei står overfor og kva som er eventuelle hindringar i lovverket for å løysa desse utfordringane. Kommunane kan søke om forsøk innan alle sektorar eller på tvers av sektorar.