Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2327 (2022-2023)
Innlevert: 24.05.2023
Sendt: 24.05.2023
Besvart: 31.05.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Kan statsråden gjøre rede for det juridiske handlingsrommet for å tilby fast ansettelse for kommunale beredskapshjem?

Begrunnelse

Oslo er den eneste kommunen som har ansvar for egne beredskapshjem.
Venstre fremmet i samarbeid med flere andre partier 26. april 2022 forslag i Oslo bystyre forslag vedrørende arbeidsvilkår for beredskapshjem i Oslo kommune. Et av forslagets vedtakspunkter lød som følgende:

«Bystyret ber byrådet utrede det juridiske handlingsrommet for å tilby fast ansettelse for kommunale beredskapshjem.»

Forslaget ble enstemmig vedtatt 15. juni 2022.
I et notat til bystyrets organer datert 9. juni 2022 svarer byråden for oppvekst og kunnskap følgende:

«Når spørsmålet om fast ansettelse har vært løftet tidligere har jeg svart at beredskapshjem som utfører oppdrag på statens eller kommunens vegne ikke er fast ansatt, men tilbys midlertidige oppdragskontrakter. Bakgrunnen for dette er en dom i Høyesterett som har konkludert med at beredskapshjem er å anse som oppdragstakere snarere enn arbeidstakere.
Høyesterett er Norges øverste domstol og utgjør sammen med Stortinget og Regjeringen landets øverste organer. I saker som bringes inn for domstolene avgjør Høyesterett med endelig virkning rettsforholdet mellom partene.
Høyesterett avsa 20. mars 2013 en dom, HR-2013-628-A, om hvorvidt en som hadde avtale om å være beredskapshjem for barnevernet, var å anse som ansatt eller oppdragstaker. Høyesterett konkluderte med at beredskapshjem er å anse som oppdragstakere.»

At kommunens beredskapshjem per i dag regnes som oppdragstakere og ikke fast ansatte, har flere negative implikasjoner, blant annet med tanke på pensjonsrettigheter, som påpekt i artikkelen «Utfordrer statsråden: Urimelig at Oslo skal ha dårligere vilkår enn resten av landet», publisert i Dagsavisen 17. mars 2023.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Oslo kommune ved Barne- og familieetaten har bedd departementet om å gjere greie for det juridiske handlingsrommet for å tilby fast tilsetting for kommunale beredskapsheimar. Mitt departement har for kort tid sidan svart på førespurnaden i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Svarbrevet følgjer vedlagt til informasjon. Eg vil under seie noko om innhaldet i brevet.
Fosterheimsordninga byggjer på eit grunnsyn om familien som oppvekstarena for barn, og at barnet skal inngå som eit familiemedlem i ein familie der fosterforeldre skal gi omsorg på vegner av barnevernstenesta. Fosterheim er i dag det mest nytta tiltaket for barn som av ulike årsaker ikkje kan bu heime.
Departementet har lagt til grunn at fosterforeldre er oppdragstakarar. Dette er i samsvar med mellom anna Høgsterett si avgjerd frå 2013 der dei kom til at ei fostermor i eit beredskapsheim var oppdragstakar og ikkje arbeidstakar etter arbeidsmiljølova. Høgsterett viser mellom anna til at kjernen i fosterheimsoppdraget «er å stille til rådighet et hjem hvor fosterbarnet så langt som mulig skal være som et familiemedlem.» Vidare blir det uttalt at «En slik oppgave skiller seg i sine grunntrekk klart fra hva som naturlig kan karakteriseres som ‘arbeid i annens tjeneste’.
Sjølv om fosterforeldre er å rekne som oppdragstakarar, er det som eit utgangspunkt ikkje noko rettsleg i vegen for at dei kan tilsetjast som arbeidstakarar. Etter synet til departementet vil det å gi fosterheimar fast tilsetjing likevel ikkje vere i tråd med det som er sjølve kjernen i oppdraget til fosterforeldre. Det vil også ha nokre rettslege konsekvensar som ikkje er i samsvar med det å vere fosterheim.
Dersom fosterforeldre gjennom eit tilsetjingsforhold skulle bli gitt status som arbeidstakar, vil arbeidsmiljølova og ferielova gjelde fullt ut. Det er særlege forhold ved det å vere fosterforelder som gjer at fleire av reglane i arbeidsmiljølova ikkje passar. Dette gjeld særleg reglane i lova om arbeidstid. Her blir det mellom anna stilt krav til dagleg og vekevis arbeidstid og arbeidsfri, som ikkje vil vere i samsvar med å ha døgnkontinuerlege omsorgsoppgåver som fosterforeldre har. Fosterforeldre kan ikkje ha turnus eller krav om friperiodar som ikkje tek omsyn til behovet til det enkelte barnet. Tilgangen som ligg i dagens reglar til å gjera unntak frå arbeidstidsreglane vil etter synet til departementet ikkje vere tilstrekkeleg til å gjere dei omfattande unntaka, særleg med omsyn til kvile, som er naudsynte for eit fosterheimsoppdrag som er døgnkontinuerleg.
Fosterheimsomsorga er ei prioritert oppgåve for meg, og regjeringa arbeider med ei melding til Stortinget om fosterheimar som vil bli lagt fram i løpet av 2024. I dette arbeidet vil vi mellom anna sjå på dei økonomiske rammene for fosterfamiliar og korleis sikre betre oppfølging av fosterheimane.

Vedlegg til svar