Begrunnelse

Både myndighetsaktører, pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonell har stilt spørsmål ved forsvarligheten og organiseringen av behandling av kjønnsinkongruens i Norge. Derfor gikk Statens undersøkelseskommisjon for helsetjenester (Ukom) gjennom retningslinjene for behandlingen i Norge denne våren.
Rapporten fra UKOM peker på en rekke utfordringer med dagens behandling. Den har blant annet avdekket at den forskningsbaserte kunnskapen rundt behandlingen er mangelfull. Rapporten peker også på at langtidseffekten med behandlingen er lite kjent. I tillegg stilles det ikke krav til utredning eller gyldig grunn til å starte behandling.
Pasienter som benytter seg av norsk helsevesen skal være trygge på behandlingen. UKOM – rapporten anbefaler flere tiltak. Et av dem er blant annet å definere pubertetsutsettende behandling (pubertetsblokkere) og hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling for barn og unge som utprøvende behandling, i tillegg til de har pekt på at det bør vurderes å opprette et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Sverige er et land som tidligere hatt et mer liberalt lovverk enn Norge. Etter gjennomgang av behandlingstilbudet valgte de å innføre en nedre aldersgrense på 18 for irreversibel behandling. KrF mener Norge bør se til lovgivningen i Sverige og innføre en lik aldersgrense. En av de mest kjente i Norge som har tilbudt behandling for kjønnsinkongruens er Benestad. Hen er nå fratatt retten til å praktisere som lege, og Helsetilsynet har blant annet begrunnet dette med «vesentlig mangel på faglig innsikt».