Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2215 (2022-2023)
Innlevert: 12.05.2023
Sendt: 12.05.2023
Besvart: 23.05.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva gjør statsråden for å sikre at det er tillitt til offentlige etater som utfører kontroll på vegne av departementet?

Begrunnelse

Miljødirektoratet er den som utøver myndighet i forhold til forsendelser som omhandler eksport av blant annet plastavfall. Det finnes flere anlegg i Norge som tar imot plastavfall for sortering, pakking og eksport til behandlingsanlegg som lager granulat eller andre produkter av plasten. Jeg er blitt kontaktet av bedrift som etter tilsyn fikk eksportforbud.
Fra tilsynet ble gjennomført og tilsynsrapport ble mottatt gikk det nesten 6 uker. I hele denne perioden hadde bedriften eksportforbud uten noe annet å forholde seg til enn en muntlig beskjed under tilsynet. I vedtaket kom frem at direktoratet mente bedriften drev med ulovlig eksport av avfall. Hele kontrollen fra direktoratet ble gjennomført visuelt. Burde ikke direktoratet heller krevd at det blir gjennomført en analyse? Dette gjorde bedriften i ettertid og lå godt innenfor kravene. Det virker rart at et tilsyn kan påstå at det foregår ulovlig virksomhet, uten noen form for dokumentasjon på anklagene. Slike vedtak er offentlige og stempler fort bedrifter som useriøse og som kan være svært skadelig for den videre driften for virksomheten.
Slik plastavfall skal ikke ha større forurensing enn 2- 6 %, noe som er svært vanskelig å kunne bedømme uten prøvetakning av produktet. Bedrifter får betalt for alt avfall som eksporteres og mottaker vil ikke betale for avfall som har større forurensing enn disse prosentene. Noe som hører med til historien at så langt ikke har skjedd.
Et av avvikene som bedriften får kritikk for er at dokumenter (Annex VII) ikke er returnert fra mottaker. Annex VII dokument skal følge forsendelse av grønnlistet avfall. I regelverket står det kun at denne skal oppbevares i Felleskapet i 3 år jf. Forordningen (EF) nr. 1013/2006 artikkel 20 punkt 2, og ingenting om at denne skal returneres. Dette er heller ikke et regelverk som blir forlangt av verken svenske eller danske myndigheter, samtidig som dette forvaltes etter det samme regelverket av alle tre land.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I begrunnelsen for dette spørsmålet vises det til en konkret tilsynssak som gjelder grensekryssende transport av plastavfall. Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken, hvor Miljødirektoratet er tilsynsmyndighet og Klima- og miljødepartementet er klageinstans, men vil svare med utgangspunkt i saksfeltet. Norske myndigheter har ansvar for å påse at avfall ikke sendes til land der det ikke blir forsvarlig behandlet og kan forårsake alvorlig forurensning og skade på menneskers helse, i strid med nasjonalt og internasjonalt regelverk for å redusere forurensning og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Miljømyndighetene fører risikobasert tilsyn med næringslivet og andre aktører for å bidra til at de etterlever regelverket. Dette gjelder også eksport av plastavfall. Plastavfall kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, og må håndteres forsvarlig slik at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Vi har felles regelverk med EU/EØS på dette området.
Når det gjelder plastavfall som skal eksporteres avhenger det av typen plastavfall om dette kan sendes som grønnlistet eller skal sendes som meldepliktig avfall. Meldepliktig avfall krever samtykke (tillatelse) fra alle involverte myndigheter før det eksporteres, og det kan i utgangspunktet ikke sendes ut av OECD. Grønnlistet plastavfall er rene og sorterte avfallsfraksjoner som skal til gjenvinning, og kan ikke inneholde mer enn 6 % urenheter (2 % dersom det sendes ut av OECD). Noen EU-land har strengere grenser. Dersom det inneholder mer enn 6 % urenheter må det eksporteres som meldepliktig avfall, og ha fått de nødvendige tillatelser før det kan eksporteres.
Det er eksportøren som må kunne dokumentere at forsendelsen er i tråd med regelverket for grensekryssende transport av avfall (grensekryssforordningen). Eksportøren må vite hva forsendelsen inneholder, renheten på avfallet og om det for øvrig er innenfor regelverket. Eksportøren må også kjenne til hvordan avfallet vil bli håndtert eller behandlet hos mottaker. Dersom Miljødirektoratet ikke har mottatt tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne avgjøre om avfallsforsendelsen er i tråd med regelverket, følger det av forordningen at de skal fatte vedtak om at dette er å anse som en ulovlig avfallsforsendelse.
Jeg er kjent med at Miljødirektoratet i 2022 og 2023 gjennomførte kontroller av eksportører av plast som kan være avfall. Det har blitt avdekket flere brudd og også alvorlige brudd på regelverket om grensekryssende transport av avfall. Flere forsendelser fra ulike aktører har blitt stoppet i påvente av at eksportør skulle fremlegge dokumentasjon på at forsendelsen overholder krav i regelverket. Miljødirektoratet har ikke vedtatt eller gitt eksportnekt til noen virksomheter når det gjelder generell plasteksport.
For å motvirke miljøkriminalitet er det viktig med et velfungerende tilsyn, inkludert med avfallstransporter, samt forebygging i form av blant annet informasjon og holdningsskapende aktiviteter. Dette har høy prioritet i miljøforvaltningen, i tråd med Stortingsmeldingen om miljøkriminalitet (Meld. St. 19 (2019–2020)) og Riksrevisjonens rapport om myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransporter (Dokument 3:6 (2022−2023)). Det er viktig at miljømyndighetenes kontroll på en åpen måte bidrar til at virksomhetene følger regelverket og at aktørene kan operere på konkurransemessige like vilkår.
Miljømyndighetene vil fortsette det aktive arbeidet med å følge opp brudd på regelverket, både internt i Norge og i samarbeid med andre lands myndigheter.