Skriftlig spørsmål fra Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2171 (2022-2023)
Innlevert: 09.05.2023
Sendt: 09.05.2023
Besvart: 15.05.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP)

Spørsmål

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP): Hva er statsrådens synspunkt på at de som får minst i uføre, også må akseptere enda en reduksjon hvis de finner kjærligheten og får seg ektefelle eller samboer,
og vil statsråden ta initiativ til å fjerne denne urettferdigheten i revidert eller ordinært statsbudsjett slik at denne gruppen kan få økonomisk forutsigbarhet og handlingsrom fremover?

Begrunnelse

Minsteytelsen du kan få i uføretrygd, avhenger av om du er enslig eller bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer. Minsteytelsen blir redusert hvis du har redusert trygdetid i Norge.
Hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 254 168 kroner.
Hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer og får en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,33 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 259 741 kroner.
Er du enslig, er den årlige uføretrygden 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 276 463 kroner.
Det er min klare mening at det ikke skal straffe seg økonomisk for de som har minste ytelse fra før, ved at de får samboer eller ny ektefelle.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Uføretrygden beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i de fem siste årene før uføretidspunktet. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste årene legges til grunn. Pensjons-givende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med. Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2022 111 477 kroner.
Uføretrygd ytes med 66 prosent av dette grunnlaget, både for gifte/samboende og enslige.
Personer uten tidligere inntekt eller med tidligere lav inntekt, er sikret en minste årlig ytelse. Disse er differensiert etter sivilstand. Minste årlig ytelse for uføretrygd er som hovedregel 2,28 G for de som bor sammen med en ektefelle eller samboer, og 2,48 G for de som bor alene. Personer som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, har minste årlig ytelse på henholdsvis 2,66 G (for enslige) og 2,91 G for (gifte/samboende).
Uføretrygden, uavhengig av om den ytes med 66 pst. av beregningsgrunnlaget eller etter satser for minste årlig ytelse, blir justert for uføregraden og ev. avkortet dersom trygdetiden er mindre enn 40 år.
I forslaget til ny uføretrygd lagt fram av regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 130 L (2010-2011), ble det vurdert om minsteytelsene i uføretrygden skulle være individbaserte i motsetning til i den tidligere uførepensjonen. Departementet mente at det er gode grunner for at grunnsikringen differensieres, slik det også er for garantipensjonen i alderspensjonen.
En enslig har høyere levekostnader enn to som lever sammen per person, og må derfor ha en høyere grunnsikring for å oppnå samme levestandard. En noe høyere minsteytelse for enslige enn for gifte/samboende, vil kompensere for deler av forskjellen i levekostnader.
Det ble derfor forslått at satsene for minste årlig uføretrygd differensieres etter sivilstand og settes noe høyere for enslige enn for gifte/samboende. Stortinget sluttet seg til dette under behandlingen av lovforslaget i 2011. Den nye uføretrygden trådte i kraft 1. januar 2015.
Enslige personer som mottar en uføreytelse er dermed både før og etter 2015 sikret en noe høyere grunnsikring for å kompensere for deler av forskjellen i levekostnader. Jeg mener at argumentene for dette fortsatt står seg godt, og vi har på denne bakgrunn ikke planer om å endre regelverket på dette området.