Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2114 (2022-2023)
Innlevert: 02.05.2023
Sendt: 03.05.2023
Besvart: 10.05.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Hvordan vil statsråden sikre at elever ved internasjonal vgs får nødvendig norskopplæring når både IMDI og Udir fraskriver seg ansvar?

Begrunnelse

I Drammen har det dukket opp en sak som gjelder regelverk for norskopplæring for elever ved internasjonale vgs. Slik regelverket er nå har hverken kommune eller fylke ansvar/plikt til å gi norsk opplæring til mindreårige flyktninger som går på internasjonale vgs.
Viken fylkeskommune henvendte seg til Statsforvalteren i Oslo og Viken 31.10.2022 om behovet for avklaring av grunnleggende norskopplæring for elever i internasjonale videregående skoler. Helt konkret har denne problemstillingen gjort seg gjeldene ved at unge bosatte flyktninger i Drammen kommune, i alderen 16-18 år med godkjent grunnskoleutdanning fra hjemlandet, ikke får tilbud om grunnleggende norskopplæring på de internasjonale linjene de er tildelt plass ved i fylket.
Udir har i sitt svar til Statsforvalteren 19.01.23 vært tydelig:

«Opplæringen ved offentlige videregående skoler skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og tilbudsstrukturen, jf. opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. Opplæringsloven gjelder derfor ikke når fylkeskommunene gir et IB-tilbud. Vi viser for øvrig til tidligere uttalelser om IB-tilbud, kfr. henvendelsen over. Vi ber om at IMDI avklarer hvordan integreringsloven § 30 skal forstås i lys av dette.»

IMDI svarer i brev datert 21.02.23 at:

«Integreringsloven § 30 andre ledd omfatter personer som går «videregående opplæring etter opplæringsloven på full tid». IMDi er enig i vurderingen til Viken fylkeskommune og Statsforvalteren i Oslo og Viken. På bakgrunn av de vurderingene som har kommet frem, og slik IMDi har tolket regelverket, innebærer det at elever som deltar i IB-program ikke omfattes av integreringsloven § 30 andre ledd, jf. § 26 første ledd, og at fylkeskommunen ikke har ansvar for å sørge at disse elevene får opplæring i norsk.»

Statsforvalteren i Oslo og Viken svarer 23.03.23:

«På bakgrunn av avklaringen fra Udir er det vår vurdering at fylkeskommunen ikke har ansvar for norskopplæring til denne elevgruppen etter opplæringsloven, da opplæringsloven ikke gjelder for elever som følger IB.»

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det er viktig at nyankomne unge innvandrere blir godt integrert i det norske samfunnet. Det å lære norsk er viktig i denne integreringsprosessen.
Svaret her gis i samråd med arbeids- og inkluderingsministeren, da spørsmålet fra stortingsrepresentanten berører temaer som omfattes av sektoransvaret til henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Med integreringsloven ble den nedre aldersgrensen for deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap hevet fra 16 til 18 år, og retten til norskopplæring gjelder dermed ikke for denne gruppen. Aldersgrensen er også hevet tilsvarende for deltakelse i introduksjonsprogrammet. Begrunnelsen er at personer i denne gruppen heller bør gå i grunnskole eller videregående opplæring med jevnaldrende enn i kommunal norskopplæring. Etter integreringsloven er det heller ikke mulig å vokse seg inn i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller introduksjonsprogram.
Når det gjelder personer i målgruppen for introduksjonsprogrammet (18 til 55 år), følger det av § 13 i integreringsloven at sluttmålet for deltakere under 25 år som ikke minimum har utdanning på videregående nivå fra før, som hovedregel skal være fullført videregående opplæring. Opplæringen skal være tilpasset den enkeltes behov. Det er fylkeskommunen som skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av integreringslovens § 26 første ledd, som går i videregående opplæring etter opplæringsloven på full tid. Som IMDi tidligere har redegjort for, jf. begrunnelsen for spørsmålet fra stortingsrepresentanten, gjelder ikke dette når den enkelte får IB-opplæring hvor opplæringsloven ikke gjelder. Da vil det være kommunen som skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Ungdom som har fullført grunnskolen har etter søknad rett til videregående opplæring, og har rett til å komme inn på ett av tre utdanningsprogram de har søkt på. Det innebærer at de vil ha rett til et opplæringstilbud som inneholder opplæring i norsk, inkludert rett til særskilt språkopplæring på gitte vilkår. Dette innebærer at ingen skal trenge å gå internasjonale videregående opplæringsløp, for eksempel IB-opplæring, med mindre de aktivt søker seg inn på slike tilbud. Selv om ingen har plikt til å gjennomføre videregående opplæring, er det likevel viktig at de under 18 år kommer seg inn i opplæringsløp som gir opplæring i norsk og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet. Læreplanverket for kunnskapsløftet, inkludert fag- og timefordelingen og læreplanene i fag, stiller krav om opplæring i norsk for de som er del av opplæringen etter opplæringsloven. For de som går videregående opplæringsløp med IB-opplæring, vil ikke opplæringsloven og læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 danne rammene for opplæringstilbudet.
Jeg ønsker at så mange som mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring i Norge, slik at de kan bli kvalifisert til videre utdanning eller arbeid. Det er viktig at de mellom 16 og 18 år har de rette faglige og språklige forutsetningene for å kunne kvalifisere seg til senere studier eller til en varig tilknytning til arbeidslivet i Norge. Jeg er ikke kjent med at det er et utbredt problem at nyankomne innvandrere under 18 år velger opplæringsløp som ikke gir nødvendig opplæring i norsk.