Skriftlig spørsmål fra Irene Heng Lauvsnes (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2079 (2022-2023)
Innlevert: 27.04.2023
Sendt: 28.04.2023
Besvart: 08.05.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Irene Heng Lauvsnes (H)

Spørsmål

Irene Heng Lauvsnes (H): Det er utfordrende å inndrive bompenger fra passeringer gjort av utenlandske kjøretøy uten autopassavtale. Dette svekker finansieringen av bomprosjekter. Bare for Ferde er det snakk om 50 mill. kroner som mangler i perioden fra mai 2021 til februar 2023.
Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å sikre at en større andel av disse pengene blir betalt inn?

Begrunnelse

Ferde har tidligere varslet om problem med å inndrive bompenger fra passeringer gjort av utenlandske kjøretøy uten autopassavtale. Dette er framleis et problem. Ferde har fra mai 2021 til 22. februar 2023 bokført passeringsinntekter på utenlandskregistrerte kjøretøy i bomstasjoner på land til en verdi på om lag 97 millioner norske kroner. Totalt om lag 50,5 millioner norske kroner av passeringsinntekter på utenlandskregistrerte kjøretøy er ikke utfakturerte som følgje av manglende tilgang til kjøretøyopplysninger etter innføringa av nytt EETS-direktiv.
Av totale utenlandske kjøretøypasseringer er det for Ferde mest kritisk at det mangler kjøretøyopplysninger fra Tyskland, Nederland og Polen - som samla utgjør over 66 prosent. Dei tyskregistrerte kjøretøya utgjør rundt 40 prosent, de polsk registrerte 11 prosent og de nederlandsk registrerte i overkant av 15 prosent av de ikke utfakturerte passeringsinntektene.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Den norske bompengeordningen bygger på åpne anlegg og etterskuddsfaktura, for å sikre bedre trafikkflyt, økt trafikksikkerhet og lavere driftskostnader. En konsekvens av dette er at noen passeringer ikke blir registrert og eller at noen kjøretøy ikke blir identifisert. Det er likevel slik at de aller fleste betaler bompenger i Norge.
Utenlandske kjøretøy står for om lag 3 prosent av de samlede bompasseringene her til lands. De fleste av disse betaler også bompenger. Av de som mottar faktura for bompenger, viser erfaringstall om lag en like høy betalingsgrad som norske passeringer.
Hva gjelder kjøretøy over 3,5 tonn, registrert på foretak, stat, fylkeskommune eller kommune, eller som på annen måte benyttes i næringsvirksomhet, stilles det i tillegg krav om at disse skal være utstyrt med gyldig betalingsbrikke og brukeravtale. Dette kravet omfatter også utenlandske kjøretøy. Jeg viser her til forskrift av 10. oktober 2014 om krav til bruk av elektronisk brikke i motorvogner over 3 500 kg.
For utenlandske kjøretøy, uten brikke og avtale - som det har vært utfordrende for bompengeselskapet Ferde å finne eier for å kunne fakturerer - konstaterer jeg at beløpet er under 1 prosent av de samlede inntektene til Ferde i 2022. Det imidlertid viktig for meg å presisere at jeg er svært opptatt av at alle som skal betale bompenger, faktisk gjør dette. Dette er viktig for ikke å svekke finansieringsgrunnlaget for bompengeprosjektene – og også for tilliten til det norske bompengesystemet.
De fem regionale bompengeselskapene har ansvar for å kreve inn bompenger fra eier av kjøretøy uten brikke/avtale. Jeg oppfatter at bompengeselskapene arbeider systematisk med å forbedre innkrevingen, bl.a. gjennom anskaffelse av tjenesten Utenlandsinnkreving for å fremskaffe eierinformasjon direkte fra utenlandske kjøretøysregistre og for direkte fakturering.
I enkelte land er slik innhenting en utfordring. Et viktig tiltak, som er igangsatt, er nettsiden www.Epass24.com. Her kan utenlandske trafikanter selv registrere seg for å forenkle sin bompengebetaling i Norge. Statens vegvesens nettside www.autopass.no inneholder også informasjon til utenlandske trafikanter om bompengebetalingen i Norge, med lenke både til Epass24 og selskap som tilbyr brikke/avtale. Jeg ba nylig Statens vegvesen om en vurdering om ytterligere promotering av Epass24-ordningen, og er allerede blitt informert om en dialog mellom Statens vegvesen og bompengeselskapene om markedsføring av autopass.no på digital plattform, slik at norsk bompengeinformasjon kommer øverst på søk på f.eks. «bilferie i Norge» (på utvalgte språk).
Statens vegvesen har det siste året samarbeidet med nederlandsk kjøretøymyndighet om utvikling av en prosedyre for utveksling av offentlig kjøretøy- og eierinformasjon. Jeg ga nylig samtykke til at Statens vegvesen kan inngå en avtale om dette med Nederland. Avtalen vil innebære at man kan sende fakturaene direkte til nederlandske eiere av de aktuelle kjøretøyene. Vi har et felles mål om at prosedyren blir operativ så snart som mulig, og at denne kan tjene som mal for lignende avtaler med andre land som det i dag er utfordrende å innhente informasjon fra.
Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet arbeider også med å få innlemmet EU – direktivet om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa i EØS-avtalen, blant annet fordi dette direktivet inneholder bestemmelser om utveksling av eier- og kjøretøysinformasjon mellom europeiske land. Målet er også her å få direktivet inn i EØS-avtalen så snart som mulig, inkludert å få vedtatt de nødvendige endringene i dagens utstederforskrift samtidig med innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen.