Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2069 (2022-2023)
Innlevert: 27.04.2023
Sendt: 27.04.2023
Besvart: 08.05.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Hva er begrunnelsen for at regjeringen skal legge frem en klimaplan med klimatiltak frem mot 2035, i stedet for å legge frem en klimaplan som viser hvilke konkrete tiltak regjeringen skal innføre for å nå målet om minst 55 % kutt i 2030?

Begrunnelse

Da Solberg-regjeringen la frem Meld. St. 13 Klimaplan (2021-2030), skrev regjeringen at de ville jevnlig legge frem klimameldinger for å vise hvordan de skulle nå klimamålet i 2030, og at den neste ville komme i 2024.
I Hurdalsplattformen lovet regjeringen «raskt» å legge frem en ny og oppdatert klimaplan for «hele økonomi» for å vise hvordan det skjerpede klimamålet frem mot 2030 skal nås.
I mai 2022 varslet statsråd Barth Eide at regjeringen ikke ville legge frem en ny klimaplan som en egen stortingsmelding likevel, men at de heller ville videreutvikle «Grønn bok» som klimastatus og – plan.
I Grønn bok s. 11 skrev imidlertid regjeringen at de likevel tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om klima i 2024, men at denne skal se på perioden frem mot 2035.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Vi gjør begge deler. Regjeringen legger årlig fram Klimastatus og -plan som et særskilt vedlegg til forslag til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon. Denne klimaplanen skal vi oppdatere årlig med påfyll av ny politikk for å nå målet om minst 55 prosent kutt i 2030.
Regjeringens klimastatus og -plan viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene og presenterer et styringssystem og regjeringens plan for å oppfylle målene. Klimastatus og -plan, er også regjeringens rapportering etter klimaloven. Gjennom tydelig klimastyring viser regjeringen hvordan både statsbudsjett og utslippsbudsjett må gå opp og virke sammen. Det nye styringssystemet hjelper oss å sette kursen mot klimamålet i 2030.
Norge trenger politikkutvikling også etter 2030. Klimajobben og energiomstillingen stopper ikke der, men er kun et delmål på veien mot netto null og lavutslippsamfunnet.
Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om klima fram mot 2035 i løpet av 2024. Dette gjør vi for å utvikle sterkere klimapolitikk og ikke minst: å følge opp Parisavtalen som forplikter alle landene til å forsterke sitt klimamål hvert femte år. Det skal Norge levere på.