Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2022 (2022-2023)
Innlevert: 21.04.2023
Sendt: 21.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden det er riktig at foreldre skal lide fordi det offentlige ikke gir forsvarlig helsehjelp, og hvilke sanksjonsmuligheter mener statsråden at staten har for å følge opp en kommune som ikke følger opp statsforvalterens omgjøring av kommunale vedtak?

Begrunnelse

I Nes kommune har foreldrene til Ronja kjempet en lang kamp. Ronja er 7 år, og har et stort hjelpebehov. I tre år har foreldrene kjempet mot kommunen for at Ronja skal få et tilbud som sikrer hennes behov, samtidig som de selv skal ha mulighet til å være foreldre, også for hennes to brødre. Det er vanskelig for foreldrene når de ikke har mulighet til å være noe borte fra datteren sin fordi det kreves at det er 2 til 1-pleie, noe tjenestene kommunen gir i dag ikke gir mulighet til.
Nå har statsforvalteren to ganger omgjort vedtaket fra kommunen, og påpekt at tilbudet Nes kommune gir til Ronja ikke er godt nok. Likevel må foreldrene fortsette kampen mot kommunen. Kommunen fortsetter å trenere saken, og starter nye utredninger som tar lang tid og sliter ut familien. Det verste er at til tross for at kommunen kommer med forslag til løsninger, så klarer de ikke å levere på egne løfter og, dermed må foreldrene på nytt klage på kommunens vedtak. Til tross for dette har ikke statsforvalteren noen sanksjonsmulighet ovenfor kommunen som bare fortsetter uthalingstaktikken, og det er foreldrene og Ronja som hele tiden taper. Dette mener jeg er helt uakseptabelt og jeg håper statsråden er enig med meg.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Pasient og bruker har etter pasient- og brukerrettighetsloven rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det er kommunen som har ansvaret for å sørge for helse- og omsorgstjenester for de som oppholder seg i kommunen, og for at tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlig. Kommunen må videre sørge for en grundig kartlegging av behovet for tjenester, fatte nødvendige vedtak og iverksette tjenester i tråd med vedtak.
For familier med barn som har omfattende behov for tjenester er det viktig at tjenestetilbudet utformes i samarbeid med foreldre slik at de får mulighet til å ivareta sine omsorgsoppgaver og familien. Familier som har behov for avklaring og at tjenestene kommer på plass, må møtes på en måte som gjør at de ikke opplever prosessen som unødig belastende.
Dersom pasienten eller brukeren ikke får oppfylt sine rettigheter, kan og bør dette påklages til statsforvalteren som både er klageinstans og tilsynsmyndighet.
For kommuner som har vedvarende utfordringer med saksbehandling og tildeling av tjenester til sine innbyggere, vil dette kunne være aktuelt teama for tilsyn. Hvis en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre – eller på annen måte er uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse. Pålegg om retting kan være aktuelt når tilsynsmyndigheten har påpekt brudd på helselovgivningen, og virksomheten ikke har endret sin praksis slik at den blir i tråd med lovens krav. Vedtaket innebærer da et pålegg om å rette forholdene / rette praksis slik at den blir i tråd med lovens krav.
Jeg har stor forståelse for at det ofte vil være en tilleggsbelastning å stå alene i klageprosesser, i en allerede krevende omsorgssituasjon. I disse sakene kan det være en hjelp for pasienter, brukere og pårørende å ta kontakt med Pasient- og brukerombudet som gir gratis råd og veiledning. Ombudet gir blant annet bistand i kontakten med helse- og omsorgs-tjenesten og bistand til å utforme klage.