Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1971 (2022-2023)
Innlevert: 16.04.2023
Sendt: 17.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Kan statsråden svare om rovviltforliket fra 2011 fremdeles gjelder, og forklare hvorfor søknader i rovviltregion 8 om fellingstillatelse av gaupe blir avslått eller ikke besvart når beitedyr blir angrepet i inngjerdet området?

Begrunnelse

Sauebestander er ved flere anledninger blitt angrepet av gaupe i rovviltregion 8. Ved søknader om fellingstillatelse blir disse avslått eller ikke besvart i det hele tatt. Statsråden er jo selv klar over at det kreves rask avklaring om beitedyr er utsatt for rovvilt i beiteprioriterte områder.
I forliket står de klart at bestandsmålet for rovdyr ikke skal oppnås i beiteprioriterte områder, men region 8 opplever at rovdyr, ikke bare blir prioritert i rovvilt prioriterte områder, men at disse også blir prioritert i i beiteprioriterte områder. Da blir ikke den todelte målsettingen fulgt opp, med det resultat at sauenæringen er i fritt fall i enkelte kommuner.
Fra Roviltforliket fra 2011:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen fører en restriktiv rovviltpolitikk innenfor rammene av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene av 2004 og 2011 samt flertallsvedtaket om ulv fra 2016. Overordnet betyr dette blant annet at terskelen normalt er lav for å tillate skadefelling av rovdyr som gjør skade i beiteprioriterte områder. Dette praktiseres av forvaltningsmyndighetene, men det er samtidig slik at det skal gjøres konkrete vurderinger i hvert tilfelle. Rovviltpolitikken består av flere elementer og må derfor vurderes helhetlig. Det er blant annet fastsatt bestandsmål som skal oppnås, og juridiske vilkår må naturligvis være oppfylt ved tillatelser til uttak av rovdyr.
Det er Miljødirektoratet og Statsforvalteren som håndterer akutte skadesituasjoner som oppstår, og gjør de konkrete vurderingene i de enkelte sakene. De har så langt i 2023 behandlet og fattet vedtak i flere saker om felling av gaupe i region 8 (Troms og Finnmark). Jeg vil ikke gå nærmere inn på disse da det også relativt nylig er fattet vedtak om skadefelling av gaupe i denne regionen som kan bli gjenstand for klagebehandling. Likevel vil jeg peke på at det så langt i år er registrert totalt 8 gaupeskader på sau i region 8 (Troms og Finnmark), jf. rovbase.no, to av disse er registrert i beiteprioritert område. I tillegg er det slik at gaupebestanden i region 8 er mindre enn bestandsmålet. I 2022 var det 6 ynglinger av gaupe, og gjennomsnittet de siste tre årene er 7,7 ynglinger. Med et bestandsmål på 10 årlige ynglinger er dette et forhold som stiller ytterligere krav til presisjonen til forvaltningsmyndighetene, og som gjør vurderingene knyttet til jakt og felling mer krevende.
Jeg har forståelse for at saueeiere er bekymret for mulige skadesituasjoner kommende beitesesong, eller at tapene skal utvikle seg på innmarksbeite før sauen slippes i utmark. Jeg kan forsikre at forvaltningsmyndighetene har høy beredskap for raskt å håndtere slike situasjoner, og både felling og andre forebyggende tiltak vurderes fortløpende avhengig av situasjonen i ulike områder.