Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1909 (2022-2023) Innlevert: 04.04.2023 Sendt: 11.04.2023 Besvart: 19.04.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden ta initiativ til å avvikle praksisen med å stille klokken to ganger i året?
Jan Christian Vestre: Den historiske grunnen til at flere land i Europa begynte med sommertidsordningen under første verdenskrig, var å spare energi. Hensikten var at man skulle utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én ekstra, lys time om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Flere europeiske land innførte etter hvert sommertidsordninger, særlig i krig og under oljekrisen på 1970-tallet. Fra 1980 vedtok EU lovgivning for å sikre en felles løsning i det indre marked. Siden 2001 har EU-landenes sommertidsordninger vært regulert av direktiv 2000/84/EF (sommertidsdirektivet). Den offentlige debatten om sommertiden er ikke ny, og nasjonale høringer i EU har vist at de fleste av EUs medlemsstater er for å fase ut å stille klokken frem og tilbake. Europakommisjonen fremmet i september 2018 et direktivforslag om å oppheve sommertids-direktivet og dermed om å gå bort fra praksisen med å stille klokken to ganger i året. I forslaget viste Kommisjonen til at avgjørelsen om å bestemme sin normaltid må tas på nasjonalt nivå, og at avgjørelsen mest sannsynlig vil variere ut fra hvert medlemslands geografiske plassering. I direktivforslaget viste Kommisjonen til flere studier av sommertidsordningen, blant annet konsekvenser for næringsliv, helse og fritid. Det ble også vist til studier på mulige konsekvenser av ikke-harmonisert sommertid. Forskning fra 2010−2016 viste at den totale energisparingen er marginal, men at resultatene vil være forskjellig avhengig av landets geografiske plassering. Når det gjelder helse, viste Kommisjonen til at studier indikerer at sommertidsordningen kan ha positive effekter fordi det gjør at flere er ute når det er lyst. Annen forskning indikerte at effekten av å stille klokken kan være mer alvorlig for den menneskelige biorytmen enn det man tidligere har trodd. Kommisjonens konklusjon var at ikke-harmoniserte sommertidsordninger, dvs. at noen land stiller klokken og andre ikke, vil medføre høyere kostnader for transnasjonal handel, ubeleiligheter og mulige avbrudd i transport, reise og kommunikasjon, og lavere produktivitet i det indre marked. EU har foreløpig ikke konkludert i saken, og det er uklart når det vil skje. Jeg har ikke førstehåndskunnskap om hvorfor det trekker ut, men kan ikke utelukke at pandemien, brexit og krigen i Europa har gjort at spørsmålet om sommertid ikke har blitt prioritert. Spania, som skal overta formannskapet i Rådet fra 1. juli 2023, har ikke annonsert at forslaget skal behandles. Flere av EUs medlemsland har fremhevet at det er viktig at forslaget ikke resulterer i ulik tidsregulering gjennom hele Europa, og det er jeg enig i. Det er derfor min vurdering at Norge bør se hva EU-landene, og særlig våre nærmeste naboland, bestemmer seg for, før vi tar stilling til om også vi skal slutte å stille klokken.