Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1895 (2022-2023)
Innlevert: 31.03.2023
Sendt: 11.04.2023
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 17.04.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Anser utenriksministeren innføringen av skolepenger for å være i tråd med Norges forpliktelser og innsats for å nå målene i 2030-agendaen, og på hvilken måte mener utenriksministeren at forslaget bidrar til å fremme Norges interesser, slik som rett og mulighet til utdanning, internasjonalt?

Begrunnelse

Norge er forpliktet til 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene. På regjeringens nettsider kan vi lese følgende om agendaen:

"Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land."

Samtidig forslår regjeringen nå å lovfeste at studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal betale skolepenger for å studere i Norge. En stor andel av de som vil rammes av dette forslaget er studenter fra det globale sør. Innføringen av skolepenger som kan koste opptil 500 000 kr i året, vil i praksis bety at man stenger døren for disse studentene. Det er med andre ord stikk i strid med prinsippet i 2030-agendaen om at “ingen skal utelates”.
Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Utdanning er en av nøklene i arbeidet med å sikre utvikling, fred og demokrati. En stabil og fredelig verden gagner norske interesser, da det å bidra med kunnskap og kompetanse til mennesker fra det globale sør er en måte å investere i et verdenssamfunn som evner å løse konflikter og utfordringer i fremtida.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Spørsmålet er stilet til utenriksministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for forskning og høyere utdanning.
Høyere utdanning og forskning står sentralt i utviklingen av kunnskapsbaserte løsninger for mer bærekraftige samfunn, og internasjonale studenter er et positivt bidrag til et mangfoldig studiemiljø. Norge er et populært studieland for utenlandske studenter, og det ønsker jeg at det fortsatt skal være. Samtidig er Norge ett av svært få land som frem til nå har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter, og et bredt flertall i Stortinget har stilt seg bak forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits.
Regjeringen har lagt frem lovproposisjonen Prop. 68 L (2022-2023) for Stortinget. Som det fremkommer av lovforslaget, vil utvekslingsstudenter som kommer på avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner unntas kravet om studieavgift. Vi ønsker at det skal komme flere internasjonale studenter til Norge på utvekslingsopphold, og derfor unntar vi disse studentene fra studieavgift. På den måten opprettholder vi muligheten for utvekslingsstudenter fra alle land i verden til å komme til Norge for å studere uten å betale studieavgift. Unntak fra kravet om å betale studieavgift vil også omfatte sårbare studenter som kommer gjennom Students at Risk-ordningen, og studenter fra det globale sør som kommer gjennom de nasjonalt finansierte samarbeidsprogrammene NORPART og NORHED.
Vi innfører studieavgift nå, og så vil vi se på helheten når den har fått fungere over noe tid. I den forbindelse vil det være naturlig å gjøre en vurdering av eventuelle stipendordninger for internasjonale studenter. Departementet har derfor gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppdrag å utrede mulige stipendordninger for internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits.