Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1855 (2022-2023)
Innlevert: 28.03.2023
Sendt: 29.03.2023
Besvart: 12.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Kan statsråden garantere for statlig finansiering av 70 prosent av bybanetraseen til Åsane?

Begrunnelse

Bybanen til Åsane er det viktigste kollektivprosjektet i Norges nest største by. For Bergens del vil det gi byen et kollektivsystem av en helt ny liga og muliggjøre grønn, fremtidsrettet byutvikling. Utbyggingen er et sentralt grep for å nå nullvekstmålet i biltrafikken.
Man kan i Bergensavisen denne uken lese at den planlagte bybanen til Åsane rykker stadig nærmere ettersom innsigelser trekkes. Reguleringsplanene skal behandles av Bergen bystyre før sommeren. Hvis det er en innsigelsesfri plan er den rettslig bindende etter vedtak, og det står bare på finansieringen for å begynne byggingen.
I NTP 2022–2033 ble det lagt til grunn 50 prosent statlig finansiering av bybane til Åsane. Etter at den ble lagt fram, lovte regjeringen Solberg 66 prosent statlig bidrag til prosjektet. I Hurdalsplattformen skriver Støre-regjeringen at de vil tilby kommunene å øke det statlige bidraget i store kollektivprosjekter til 70 prosent.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Byvekstavtalene er en omfattende og målrettet satsing på kollektivtransport, sykling og gange i de største byområdene. På tross av redusert økonomisk handlingsrom i statsbudsjettet har regjeringen prioritert å øke bevilgningene på dette området i 2023, og det er satt av om lag 6 mrd. kr til å følge opp de inngåtte byvekstavtalene for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. Av dette utgjør tilskudd til store kollektivprosjekter om lag 2,1 mrd. kr.
Da tilskuddet til store kollektivprosjekter ble etablert, var utgangspunktet at staten skulle dekke inntil 50 prosent av kostnadene. Under forrige regjering ble tilskuddet økt til 66 prosent. Økningen fra 50 til 66 prosent var en egen tilskuddsordning med spesielle vilkår, som innebar at halvparten av økningen skulle gå til å redusere bompengene. Den andre halvparten skulle gå til bedre kollektivtilbud etter lokal prioritering.
I fjor ble vilkårene endret, slik at den delen av tilskuddet som tidligere har vært øremerket reduserte bompenger, kan endre formål hvis det er lokalt ønske om det. Det er dermed åpnet for at hele tilskuddet kan gå til bedre kollektivtilbud. Lokale myndigheter har på denne måten fått større frihet til å bruke bompenger som et tiltak for å dempe biltrafikken, samtidig som det gjør det mulig å øke satsingen på kollektivtransport i byvekstavtalene. I 2023 er det satt av i underkant av 1 mrd. kr til dette tilskuddet. Flere av byområdene med byvekstavtale har allerede vedtatt lokalt at hele tilskuddet skal gå til bedre kollektivtilbud.
I Hurdalsplattformen sier regjeringen at vi vil tilby å øke det statlige bidraget til 70 prosent i de store kollektivprosjektene. Regjeringen har så langt prioritert å styrke oppfølgingen av de inngåtte byvekstavtalene og endre vilkårene for tilskuddet som tidligere har vært øremerket reduserte bompenger. Ambisjonen i Hurdalsplattformen om 70 prosent statlig finansiering av store kollektivprosjekter står fast, men gitt den økonomiske situasjonen vi står i med krig og energikrise i Europa og høy prisvekst, kan det ta noe lengre tid å realisere.
Jeg har god dialog med byrådet i Bergen om Bybanen til Åsane. Dette er et stort og komplekst prosjekt som ikke bare omfatter selve bybaneutbyggingen, men også ny sykkelstamvei på strekningen. Videre er det behov for omfattende tiltak på E39 Fløyfjelltunnelen nord.
I transportvirksomhetenes svar på prioriteringsoppdraget til Nasjonal transportplan 2025-2036 som ble levert 31. mars i år, har jeg fått en vurdering av avhengighetene mellom de ulike delene av prosjektet og foreløpige kostnadsoverslag. Samlet kostnad er anslått til om lag 22 mrd. 2023-kr. For å realisere bybanen, Fløyfjelltunnelen nord og deler av sykkelstamveien skisserer transportvirksomhetene et behov for om lag 10-11 mrd. kr i statlige midler. Her er det lagt til grunn at staten skal dekke 50 prosent av selve bybaneutbyggingen. En økning til 70 prosent innebærer at det statlige bidraget må økes med over 2 mrd. kr. Det er også forutsatt delvis bompengefinansiering av E39 Fløyfjelltunnelen Nord, som vil kreve lokalpolitisk tilslutning. Videre skriver transportvirksomhetene at E39 Fløyfjelltunnelen nord bør bygges før anleggsarbeidene for Bybanen kan starte opp.
Denne kompleksiteten både i tid og omfang samt størrelsen på det statlige bidraget er krevende, og prosjektet må også ses i en helhet med andre samferdselsprioriteringer. Både Vestland fylkeskommune og Bergen kommune har fått svaret på prioriteringsoppdraget på høring, og deres innspill vil bli viktige i de videre vurderingene regjeringen skal gjøre.
Retningslinjene for statlig tilskudd til store kollektivprosjekter forutsetter at reguleringsplan skal være vedtatt og at det skal være gjennomført ekstern kvalitetssikring før staten kan vurdere sitt bidrag. Selv om dette ikke er på plass for Bybanen til Åsane ennå, har jeg likevel tatt initiativ til at det skal være møte med Bergen denne våren for å drøfte hvordan prosjektet kan realiseres innenfor et samferdselsbudsjett med begrenset økonomisk vekst. Dette vil jeg følge opp overfor byrådet.