Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1840 (2022-2023)
Innlevert: 27.03.2023
Sendt: 28.03.2023
Besvart: 13.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): I TV 2 (25. mars) hevder Hadia Tajik at: «Arven etter åtte år med Erna Solberg som statsminister er at norsk økonomi er blitt mer oljeavhengig.» I Nasjonalbudsjettet for 2022 slås det imidlertid fast at Norsk økonomi er blitt mindre oljeavhengig de siste årene.
Basert på Finansdepartementets kriterier for «oljeavhengighet», mener statsråden at oljeavhengigheten gikk opp eller ned i perioden 2013 – 2021?

Begrunnelse

I Stortingsmelding nr. 1 for 2021-2022, Nasjonalbudsjettet 2022 skrives følgende i Boks 2,6 Norsk økonomi og oljeavhengighet:

«Norsk økonomi er blitt mindre oljeavhengig de siste årene. Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten til resten av økonomien har falt markert, og det er færre sysselsatte som jobber i petroleumsrettet virksomhet.
Gjennom det første tiåret etter tusenårsskiftet økte oljeavhengigheten, og etterspørselen fra petroleumssektoren nådde en topp i 2013. Deretter har oljeavhengigheten gått ned. Målt som andel av fastlands-BNP gikk etterspørselen fra sektoren ned fra 13,5 pst. i 2013 til 9,4 pst. i 2020, se figur 2.20. Det er i første rekke lavere nivå på investeringene som har bidratt til nedgangen.
Samtidig med at etterspørselen fra petroleumsvirksomheten har avtatt, har også antallet sysselsatte som kan knyttes til petroleumsvirksomheten, gått ned. Analyser fra SSB viser en nedgang fra rundt 230 000 personer i 2013 til om lag 158 000 personer i 2019. Til tross for den kraftige nedgangen, gikk antallet sysselsatte i privat sektor samlet opp med 110 000 personer.
Også statsfinansene er blitt mindre oljeavhengige. I mange år var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten langt høyere enn overføringene fra Statens pensjonsfond utland (SPU) til statsbudsjettet. Etter 2014 har det snudd, og den løpende avkastningen fra SPU er nå større enn statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten.»

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring, og bidrar til store inntekter, verdiskapning og arbeidsplasser i Norge. Næringen har skapt positive ringvirkninger til resten av økonomien gjennom etterspørsel etter varer og tjenester, teknologi og kunnskap. Selv om etterspørselen fra petroleumsvirksomheten ventes gradvis å gå ned, vil petroleumsnæringen fortsette å være viktig i flere tiår fremover.
I perioden 2013-2021 økte bruken av oljepenger over statsbudsjettet, definert som det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, fra 118,1 mrd. kroner i 2013 til 350,4 mrd. kroner i 2021. Bruken av oljepenger utgjorde i 2021 10,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, mot 5,0 pst. i 2013. Som andel av fastlandsøkonomien ble bruken av oljepenger over statsbudsjettet således mer enn doblet i perioden. Målt som andel av utgiftene i statsbudsjettet har oljepengebruken økt fra 11,5 pst., i 2013 til 22,5 pst. i 2021. Det har bidratt til at utgifter i offentlig forvaltning som andel av BNP har økt fra 56,4 pst. til 62,3 pst. i samme periode. Det høye nivået på offentlige utgifter i 2020 og 2021 må også ses i sammenheng med pandemien.
Samtidig som statsbudsjettet er blitt mer avhengig av oljepenger, er etterspørselen fra petroleumssektoren mot resten av økonomien redusert. Målt som andel av fastlands-BNP har etterspørselen fra sektoren gått ned fra 13,3 pst. i 2013 til 8,8 pst. i 2020. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at etterspørselen har falt ytterligere de siste to årene. Det er i første rekke lavere nivå på investeringene i sektoren som har bidratt til nedgangen.
Analyser fra SSB viser dessuten at antallet personer som er ansatt i petroleumsrettet virksomhet, gikk ned fra rundt 230 000 i 2013 til om lag 157 000 i 2020. Det tilsvarte om lag 5,6 pst. av samlet sysselsetting i 2020. SSB anslår at den petroleumsrelaterte sysselsettingen falt noe videre i 2021.
I mange år var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten langt høyere enn overføringene fra Statens pensjonsfond utland (SPU) til statsbudsjettet. Statsfinansene var da sårbare overfor fall i prisen på olje og gass. Fra 2014 snudde dette, og den løpende avkastningen fra SPU var frem til i fjor større enn statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det var et uttrykk for at staten hadde gjort seg relativt sett mindre avhengig av de direkte inntektene fra petroleum. Høye olje- og gasspriser, blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, bidro i fjor til rekordhøye eksportinntekter. Sammen med fall på internasjonale børser førte det til at petroleumsinntektene igjen var høyere enn avkastningen fra fondet.
Omformingen av olje- og gassreservene på norsk sokkel til finansformue gjør at vi er mindre utsatt for svingninger i inntektene fra oljevirksomheten, men mer utsatt for svingninger i finansmarkedene.