Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1829 (2022-2023)
Innlevert: 26.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Besvart: 31.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Vil statsråden ta initiativ til å skjerpe kullkriteriet til Statens pensjonsfond utland, i tråd med terskelen satt av flere finansinstitusjoner og anbefalinger fra ledende klimaforskere?

Begrunnelse

Det internasjonale energibyrået (IEA) er tydelige på at hvis vi skal klare 1,5-gradersmålet og unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, må kull fases ut av energimiksen vår. FNs generalsekretær har innstendig bedt om at alle investorer og pensjonsfond snur investeringene sine vekk fra kull og mot fornybar energi.
Statens pensjonsfond utlands kullkriterie, altså grensen på 30 prosent kullvirksomhet eller -inntekter i et selskap, ble satt i 2015. Grensen for utelukkelse av kullselskaper fra Statens pensjonsfond utland ble i 2019 ytterligere strammet inn ved at det også rammer selskaper som utvinner mer enn 20 millioner tonn kull i året eller har en kraftkapasitet på mer enn 10 000 megawatt strøm fra kull.
Kullkriteriet medfører at 95 prosent av kullutvinning og 80 prosent av kullbasert kraftproduksjon er utelukket fra fondet eller satt til observasjon. Men Statens pensjonsfond utland er fortsatt investert i noen av verdens største kullselskaper.
En 2021-studie gjort i samarbeid mellom Urgewald, Framtiden i våre hender og en rekke andre organisasjoner, viste at Statens pensjonsfond utland var den eneste europeiske institusjonen på topp ti-lista over de største kullinvestorene i verden. Her fremgikk det at Statens pensjonsfond utland hadde den svimlende summen på 13,6 milliarder dollar investert i kullindustrien.
Mange finansinstitusjoner har allerede satt ned sine kullkriterier for relativ utelukkelse. AIA opererer med et kullkriterie på 0 prosent. Achmea, KLP, Alecta, Caisse des Depots, Danske Bank, Handelsbanken og Storebrand har alle satt terskelen til 5 prosent. Videre har mange finansinstitusjoner, blant annet Allianz, lavere absolutte terskler enn Statens pensjonsfond utland.
Oljefondets kullkriterier, i sin tid ambisiøse, kan synes noe utdaterte. Både som følge av situasjonen vi er i, med atter en ny klimarapport fra FN som slår alarm om utslippsutviklingen, og det større ansvaret andre finansinstitusjoner verden rundt tar for å fase ut investeringer i fossil energi.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansdepartementet redegjorde i Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022 for erfaringene med klimakriteriet og kullkriteriet i de etiske retningslinjene. Som grunnlag for departementets vurderinger, ble det innhentet redegjørelser fra Norges Bank og Etikkrådet om erfaringene med praktiseringen av kriteriene.
Norges Bank viste i sitt brev 28. oktober 2021 til at 95 pst. av kullutvinning og 80 pst. av kullbasert kraftproduksjon var utelukket eller satt til observasjon. Norges Bank mente dagens terskelverdier var operasjonelt håndterbare og pekte på at en eventuell senking av terskelverdiene ville bety større utfordringer knyttet til data og analyse. Generelt er det mindre omfattende rapporteringskrav forbundet med virksomhet som utgjør en mindre andel av et selskaps samlede virksomhet. En eventuell reduksjon av terskelverdiene ville derfor medføre økt risiko for at selskaper som burde vært omfattet av kriteriet, ikke fanges opp, eller at selskaper utelukkes på feilaktig grunnlag. Lavere terskler ville ifølge banken også medføre høyere transaksjonskostnader ettersom et høyere antall selskaper ville gå ut og inn av fondets investeringsunivers.
I tillegg ville kriteriet ifølge Norges Bank omfatte flere selskaper med betydelig virksomhet innen fornybar energi samt selskaper som utvinner metaller og mineraler som er viktig for elektrifisering av ulike sektorer. Norges Bank viste også til at muligheten for selskapsdialog, som er et hovedvirkemiddel i bankens arbeid med klimarisiko, bortfaller for de selskapene som utelukkes.
Departementet delte Norges Banks vurderinger av det produktbaserte kullkriteriet og la i meldingen Statens pensjonsfond 2022 opp til at det ble videreført. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 443 S (2021–2022).
Jeg mener disse vurderingene fortsatt står seg. Den store andelen kullselskaper som var utelukket eller satt til observasjon, tyder etter min mening på at kullkriteriet fungerer etter hensikten. Det er også grunn til å legge vekt på de øvrige hensynene som banken peker på i sitt brev, blant annet at en eventuell senking av terskelverdiene ville innebære at flere selskaper med betydelig virksomhet innen fornybar energi, ville blitt utelukket.
Rammeverket for SPU er blitt utviklet gradvis. Det gjelder også de etiske retningslinjene og den ansvarlige forvaltningen. De etiske retningslinjene ble grundig vurdert og endret på noen områder i lys av Etikkutvalgets utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. I den ansvarlige forvaltningen ble klimarisiko ytterligere vektlagt gjennom flere endringer i forvaltningsmandatet i 2022, etter innspill i ekspertgrupperapporten Klimarisiko og Oljefondet. Norges Bank lanserte i lys av dette dokumentet «Klimahandlingsplan 2025» som beskriver bankens arbeid frem til 2025 for å bidra til at selskapene i fondet setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp. Norges Bank retter sitt arbeid både mot regulatoriske myndigheter, standardsettere og selskaper. Banken rapporterer om praktiseringen av den ansvarlige forvaltningen i sine årlige rapporter om den ansvarlige forvaltningen.
Det er naturlig å vurdere erfaringene med rammeverk og praktisering med noen års mellomrom. I Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022 varslet departementet jevnlige gjennomganger av den ansvarlige forvaltningen. Departementet vil komme tilbake til dette.