Skriftlig spørsmål fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1703 (2022-2023)
Innlevert: 15.03.2023
Sendt: 17.03.2023
Besvart: 24.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Stig Atle Abrahamsen (FrP)

Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Vil statsråden gjennomgå bestemmelsene for praksisplasser, og gjøre tiltak for at man får opprettet flere praksisplasser for sykepleiere ute i kommunene?

Begrunnelse

Det mangler over 7 000 sykepleiere, og vi får ikke utdannet nok til å dekke dette behovet. En av flaskehalsene er å tilby sykepleierne nødvendig praksisplass. Undertegnede er kjent med samarbeidsavtalen mellom Regjeringen og KS som vil styrke dette arbeidet ute i kommunene. Kommunene har etter samhandlingsreformen bygget en stor og bred kompetanse på mer avansert arbeid for sykepleiere, noe som gjør kommunene bedre rystet til å også kunne gi praksis av høy faglig kvalitet. Det er derimot en stor utfordring at europeiske bestemmelser ligger til grunn for hvilken type praksis studentene skal ha, dette skaper en barriere for hvor mange praksisplasser man kan realisere i kommunene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Spørsmålet berører både mitt og Kunnskapsministerens ansvarsområde. Begge har derfor bidratt i besvarelsen av spørsmålet.
Regjeringen er opptatt av å bevare en sterk og offentlig helsetjeneste som kan gi befolkningen gode og trygge tjenestetilbud. Utfordringen med tilgang på fagfolk i helse- og omsorgstjenestene er noe jeg tar på stort alvor, og som representant Abrahamsen peker på har nesten alle kommuner i Norge utfordringer med å rekruttere sykepleiere (KS’ arbeidsgiversmonitor for 2021).
Representanten viser til samarbeidsavtalen med KS for å styrke praksis i kommunene. Dette er et av flere tiltak som regjeringen har for å styrke praksis i kommunene. I tillegg til at vi har inngått avtalen med KS har vi også omdisponert midler i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Midlene skal benyttes til bo- og reisestøtte til studentene, slik at utdannings-institusjonene kan ta i bruk flere kommuner i distriktene som praksisplasser for helse- og sosialfagsstudenter. Foreløpig rapportering fra utdanningsinstitusjonene viser at dette har ført til at en betydelig andel kommuner som ikke tidligere er benyttet til praksis, nå blir benyttet. Mange av disse kommunene er i kategori 5 og 6 i sentralitetsindeksen.
Sykepleierutdanningen er regulert av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (Directive 2005/36/EC) som er en del av forpliktelsene Norge har gjennom EØS-avtalen. I tillegg er utdanningen regulert av forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen. Bestemmelsene i direktivet og i nasjonal retningslinje er ikke til hinder for at mye av praksis i sykepleier-utdanningen kan foregå i kommunene. Den største utfordringen med direktivet er bestemmelsen om at halvparten av utdanningen må være praksis. Dette påvirker både kvalitet og kapasitet i utdanningen. I dag er det ikke mulig å la simulering bli regnet som praksis, fordi praksis må være i direkte pasientkontakt, selv om de stadig bedre simuleringstilbudene ved utdanningsinstitusjonene i mange tilfeller har en kvalitet fullt på høyde med klinisk praksis. Dette er uheldig og ikke i tråd med den faglige utviklingen. Regjeringen er derfor i dialog med andre EØS-land for å få til endringer i direktivet slik at noe av praksis kan erstattes av simulering dersom dette gir like bra eller bedre læringsutbytte for studentene.
Det er ikke noe i dagens regelverk knyttet til innhold og organisering av sykepleier-utdanningen som hindrer bruk av praksisplasser i kommunene. Jeg mener det er viktig at kommunene bidrar med praksisplasser til helse- og sosialfagsstudenter og at utdanningsinstitusjonene tar i bruk disse plassene slik at vi får utdannet tilstrekkelig antall kandidater med riktig kompetanse.