Skriftlig spørsmål fra Audun Hammer Hovda (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1688 (2022-2023)
Innlevert: 15.03.2023
Sendt: 16.03.2023
Besvart: 23.03.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Audun Hammer Hovda (SV)

Spørsmål

Audun Hammer Hovda (SV): De siste årene er det gjentatte ganger ropt varsku om nynorsk og samisk litteratur for barn og unge.
Vil statsråden ta flere grep for å bedre barn og unges tilgang til nynorsk og samisk litteratur?

Begrunnelse

For at nynorsk og samisk språkkultur skal få fotfeste hos de oppvoksende generasjonene, trenger språkene å bli brukt. Barnelitteraturen er en viktig del av dette. Barn og unge med nynorsk og samisk opplæringsspråk skal ha tilgang på nok litteratur på eget språk, tilsvarende skal barn med bokmål som opplæringsspråk ha god nok tilgang på nynorsk litteratur for å lære nynorsk. Mange, inkludert kulturministeren, har etterlyst et bedre litteraturtilbud på nynorsk og samisk. Et bredt nynorsk litteraturtilbud for barn og unge krever offentlig helfinansiering. Gapet mellom den årlige reguleringen av støtten og den reelle kostnadsutviklingen blir større og større.
De to grepene som kan bedre situasjonen raskt er økt støtte til utgivelse av litteratur, og en ordning som sikrer at skolebibliotekene får kjøpt inn de titlene, som sakprosa og tegneserier, som faller utenfor innkjøpsordningen, men som er svært viktige i leseutviklingen for svært mange unge. Disse sjangrene er etterspurt av skoler, skolebibliotek og bibliotek, men innkjøpsbeløpet dekker ikke kostnadsutfordringen, og gapet utfordrer bærekrafta for forlagene selv hvor bøkene får innkjøp.
Nynorsk og samisk barnelitteratur møter ikke den moderne bokhandelens krav til omløpshastighet og lønnsomhet. Etterspørselen er for liten, og kostnaden derfor for stor. Forfatter og forlag er helt avhengig av velfungerende ordninger som Kulturrådet sin innkjøpsordning, og i dag tør ikke mange nok satse på nynorske og samiske utgivelser fordi det vil føre til tap i inntekt.
For den samiske befolkningen er litteraturen, og de samiske språkene litteraturen leses på, viktig for den samiske identiteten. Samtidig kan formidling av samisk litteratur bidra til større mangfoldskunnskap blant alle i Norge, og hjelpe til med å gjøre vårt flerkulturelle samfunn mer forståelsesfullt og respektfullt.
Det er viktig at det er tilgang til relevant litteratur, uansett hvem de er eller hvor de bor, og det gjelder både på bokmål, og spesielt nynorsk og samiske språk.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Litteratur på eget språk er spesielt viktig for unge lesere som skal lære å lese og bli trygge på språket sitt. Flere litteraturpolitiske tiltak virker sammen for å legge til rette for at barn og unge har tilgang på litteratur på nynorsk og samiske språk.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for produksjon, tilgjengeliggjøring og formidling av litteratur. I 2023 mottar Det Norske Samlaget et tilskudd på 22 mill. kroner til arbeidet med å styrke nynorsk kultur, språk og litteratur – også for barn og unge. I 2023 økte vi tilskuddene til organisasjonene Leser søker bok, Foreningen !les og Norsk barnebokinstitutt med 1 mill. kroner til hver. Etter budsjettavtalen med SV styrket vi innkjøpsordningene for sakprosa med 10 mill. kroner. Ytterligere satsinger vil måtte vurderes i forbindelse med statsbudsjettet 2024.

Midler til samiske litteraturtiltak forvaltes i hovedsak av Sametinget. Sametinget har flere virkemidler for samiskspråklig litteratur, bl.a. forfatterstipender som forvaltes av Samisk kunstnerråd. Sametinget støtter også samiske forlag og andre forlags utgivelser av samiskspråklig litteratur, og bokbusser. Sametinget startet i 2015 et forfatterskapsprosjekt i samarbeid med Samisk kunstnerråd og Samisk forfatterforening, som har frembrakt nye forfattere og fullførte manus i sjangeren ungdomslitteratur.
Kulturrådet forvalter innkjøpsordningene for litteratur og nasjonale tilskuddsordninger på litteraturfeltet. I alle ordningene legges det til rette for å fremme litteratur på nynorsk, og flere av ordningene legger særskilt til rette for å fremme litteratur på samiske språk. Blant annet øremerker Kulturrådet midler til oversettelse av samiskspråklig litteratur til nynorsk og bokmål, og de oversatte bøkene kan deretter vurderes for innkjøp under innkjøpsordningene. Innkjøpte bøker – både skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier – sendes ut til folkebibliotek og utvalgte skolebibliotek gjennom forsøksordningen for skolebibliotek.
Forlag og forfattere får mer utbetalt for bøker på nynorsk som blir kjøpt inn gjennom innkjøpsordningene, enn de får for bøker på bokmål. Dette er for å stimulere utgivelser på nynorsk. Fra 2022 er samisk inkludert i formålsparagrafen for tilskuddsordningen for litteraturformidling.
Den norske befolkningen, og spesielt barn og unge, leser mindre enn før, og det bekymrer meg. Vi må legge bedre til rette for at den fantastiske litteraturen vi allerede har, når ut til flere. Regjeringen styrker derfor litteratur- og leselysttiltak på flere måter. Som nevnt, fikk vi til viktige økninger i budsjettet for 2023. Jeg har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å revidere den nasjonale bibliotekstrategien, og vil videre styrke bibliotekfeltet gjennom å øke prosjekt- og utviklingsmidlene til feltet. I tillegg samarbeider mitt departement med Kunnskapsdepartementet om en ny leselyststrategi. Leselyststrategien og de øvrige tiltakene på litteraturfeltet vil etter mitt syn, danne grunnlag for å skape en god lesekultur framover, både med utgangspunkt i nynorsk, bokmål og samiske språk, og for barn og unge.
Regjeringen legger om kort tid fram et forslag til boklov. Formålet med loven er å legge vilkårene til rette for at det kan skapes et mangfold av litteratur på bokmål, nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk, og at det er enkelt for leserne å få tilgang til bøkene i handel. Loven vil kunne fremme språklig mangfold i litteraturen ved å legge til rette for både små og store aktører i bransjen og en stor bredde i fortellerstemmer.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme litteratur og lesing for alle. Vi skal forsette å arbeide langs de sporene som er nevnt over, trygge de målrettede tiltakene og sikre at språklig mangfold blir ivaretatt i de generelle ordningene som skal komme alle til gode.