Skriftlig spørsmål fra Sofie Høgestøl (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1687 (2022-2023)
Innlevert: 15.03.2023
Sendt: 16.03.2023
Besvart: 24.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sofie Høgestøl (V)

Spørsmål

Sofie Høgestøl (V): Har Justis- og beredskapsdepartementet eller NSM (eller andre) som oppdrag å føre en oversikt over utenlandske investeringer, oppkjøp og/eller finansiering av prosjekter og definere en (kvantitativ og/eller kvalitativ) terskel for når et enkeltlands investeringer i Norge totalt sett har nådd et nivå som ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser?

Begrunnelse

Tiktoks avtale om å lagre data på et datasenter i Hamar har aktualisert spørsmålet om investering og oppkjøp fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Representant Alfred Bjørlo har tidligere stilt spørsmål til denne konkrete saken om hvorvidt regjeringen mener det er noen sikkerhetsutfordringer knyttet til å la Tiktok lagre store mengder data i Norge.
Stortingsmelding 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, peker på at «hver enkelt investering, oppkjøp eller finansiering av for eksempel forsknings- og utviklingsprosjekter vil isolert sett ofte være uproblematisk. Sett under ett, og i lys av at enkelte stater jobber svært langsiktig med virkemidler som tilsynelatende framstår som rent kommersielle interesser, kan disse investeringene være uforenelige med nasjonale sikkerhetsinteresser». Etter ansvarsprinsippet har hver enkelt virksomhet som kjent ansvar for sikkerhetsarbeid i sin virksomhet. Å identifisere en situasjon der ett enkelt lands investeringer i Norge totalt sett har nådd et nivå som ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser, vil hver enkelt virksomhet per definisjon ikke har forutsetningene for å gjøre. Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for det forebyggende sikkerhetsarbeidet på sivil side, mens Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal utøve et overordnet sektorovergripende ansvar for nasjonal sikkerhet i samsvar med sikkerhetsloven. Ettersom ansvarsprinsippet står så sterkt, og på grunn av tendenser som silotenkning, er det likevel en fare for at man ikke klarer å fange opp utfordringer mot nasjonale sikkerhetsinteresser som kun kan oppdages dersom man ser aktivitet på tvers av sektorer i sammenheng. Dette er som kjent en svakhet som blir forsøkt utnyttet av aktører som bruker sammensatte virkemidler. Én måte å motvirke denne faren er å gi en etat/departement/utvalg/råd eller annen organisatorisk enhet et eksplisitt oppdrag om å følge opp – i dette tilfellet – om totaliteten av enkeltstaters investeringer, oppkjøp og/eller finanseringer av prosjekter når et nivå som ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som det fremkommer i St. meld 9 (2022-2023) «Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig»: Sikkerhetslovens kapittel 10 gir myndighetene anledning til å kontrollere eierskap i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Bestemmelsen i § 2-5 gir myndighetene i ytterste konsekvens mulighet til å gripe inn i økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven etter nærmere bestemte vilkår. Sikkerhetsloven § 2-5 er imidlertid ment som en sikkerhetsventil.
Norge har en screeningmekanisme basert på sikkerhetslovens kapittel 10 og § 2-5. Mekanismen består av et departementsnettverk, ledet av Justis- og beredskaps-departementet, samt et etatsnettverk ledet av NSM. NSM ble i 2021 utpekt som nasjonalt kontaktpunkt for varsler om sikkerhetstruende økonomisk virksomhet. Prosess og kriterier for håndtering av saker under kapittel 10 er beskrevet i loven, mens det i 2022 ble laget retningslinjer for departementenes håndtering av saker som gjelder mulig sikkerhetstruende aktivitet i virksomheter som ikke er underlagt sikker-hetsloven og hvor det kan bli aktuelt å bruke § 2-5. Det er et mål at norske myndigheter skal ha mulighet til å fange opp, vurdere og eventuelt gripe inn i økonomisk aktivitet som kan true nasjonal sikkerhet. Samtidig er det viktig at Norges folkerettslige forpliktelser ivaretas og at det ikke legges unødvendige eller uforholdsmessige byrder på næringslivet eller begrensinger på handelen med andre land. Dette er utfordrende siden håndtering av sikkerhetstruende økonomisk aktivitet treffer i skjæringspunktet mellom sikkerhetsinteresser og næringslivs-, utenrikspolitiske og handelspolitiske hensyn. De ulike departementene jobber derfor tett sammen for å vurdere de ulike hensynene opp mot hverandre.
Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede behovet for regelverk eller en ordning for å screene økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Dette skal ses i sammenheng med dagens screeningmekanisme og forslaget til endringer i sikkerhetslovens bestemmelser om eierskapskontroll.
Som nasjonalt kontaktpunkt for varsler om sikkerhetstruende økonomisk aktivitet, er det naturlig at NSM har en oversikt på tvers av ulike samfunnsområder. Som på flere områder som gjelder nasjonal og internasjonal sikkerhet, er det imidlertid ikke hensiktsmessig å operere med forhåndsdefinerte terskler for når ulik aktivitet ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette vil måtte vurderes skjønnsmessig og avhenger av ulike hensyn, som vil være i endring, blant annet tjenestenes trussel- og risikovurderinger og den sikkerhetspolitiske situasjonen.