Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1660 (2022-2023)
Innlevert: 13.03.2023
Sendt: 14.03.2023
Besvart: 21.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Hvordan har statsråden tatt inn hensynet til barns beste i TFO 2023, og hvordan påvirker denne vurderingen det endelige vedtaket?

Begrunnelse

I januar lyste Olje- og energidepartementet ut 92 nye oljefelt gjennom TFO 2023, og tildelingen har nettopp vært på høring. Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. For å vurdere hva som er til barnets beste er det nødvendig å kartlegge hvilke konsekvenser et tiltak kan få for barn. Dette gjelder alle handlinger, og dermed også tiltak som kan føre til økte klimagassutslipp.
Regjeringen er dermed i behandlingen av forslaget om 92 nye oljefelt gjennom TFO 2023, og i all annen politikk, forpliktet til å legge barnets beste som grunnleggende hensyn og også lytte til hvilke konsekvenser barn mener at oljeutvinningen vil ha for deres rettigheter.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Petroleumspolitikken, rammer for virksomheten og hensynet til natur, klima og miljø samt andre samfunnsforhold har vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget over flere tiår. Mål og rammebetingelser for petroleumsnæringen har vært basert på brede politiske flertall og gitt stabile og forutsigbare forhold i nærmere 50 år.
Norge har tradisjoner for en kunnskapsbasert, forutsigbar og langsiktig forvaltning av petroleumsressursene. Petroleumsressursene har blitt og blir forvaltet til beste for samfunnet over flere generasjoner med hva det innebærer av verdiskaping, sysselsetting og utvikling av velferdssamfunnet. Opprettelsen av et Statens pensjonsfond utland er et godt eksempel på hvordan verdiene fra petroleumsformuen vår fordeles over flere generasjoner.
Likeledes deltar Norge i det FN-ledede klimasamarbeidet, inkludert Parisavtalen, for å unngå en global oppvarming over 1,5 grader. Det er en omfattende regulering av utslipp til luft fra sektoren, med kvoteplikt og CO2-avgift som hovedvirkemidler. Utslippene fra produksjonen på norsk kontinentalsokkel skal videre ned. I Hurdalsplattformen sier vi at vi i samarbeid med olje- og gassnæringen vil sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.
Verdens befolkning vokser. Store grupper må løftes ut av fattigdom og velstandsnivået vil øke. Dette innebærer økt etterspørsel etter energi over tid, samtidig som de globale klimagassutslippene må reduseres. Disse utfordringene må løses parallelt. Verden vil ha et stort behov også for olje og gass i lang tid framover. Det å erstatte bruk av kull med gass er et raskt utslippsreduserende tiltak i kullbrukende land. For å dekke dette behovet, trengs det store, nye investeringer hvert år i ny produksjonskapasitet. Olje og gass fra norsk kontinentalsokkel, produsert lønnsomt og med lave utslipp, skal bidra til å dekke verdens energibehov. I tillegg ligger det også muligheter til å satse aktivt på fremtidens teknologi og løsninger slik vi gjør i Norge. For eksempel gir satsing på CCS og blå hydrogen spennende muligheter for Norge. Den kompetansen vi har utviklet over tid på norsk sokkel vil være viktig i denne omstillingen til lavutslippssamfunnet. Regjeringens politikk skal derfor støtte aktivt opp under et grønt skifte hvor man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien innen nye næringsområder.
Forvaltningsplanene viser at miljøtilstanden i havområdene våre generelt er gode og reguleringen av virksomhet til havs fungerer godt. Gjennom forvaltningsplanene vurderes også den samlede belastningen for et havområde. Forvaltningsplanene er gjenstand for en omfattende faglig og politisk prosess, hvor både regjering og Storting endelig tar stilling til planene i et helhetlig perspektiv.
Regjeringen fører en ansvarlig og forutsigbar petroleumspolitikk i møte med våre bærekrafts- og klimautfordringer. Hensynet til klima og havmiljøet gis en helhetlig vurdering gjennom det etablerte rammeverket som er utviklet gjennom tiår. Miljøhensynene, både havmiljø og klima, blir godt ivaretatt gjennom lovgivningen og etablerte prosesser. Vi har inngående kunnskap om våre havområder og mulige miljøeffekter av petroleumsvirksomhet. Gjennom slike etablerte prosesser og regelverk, hensyntar vi også fremtidige generasjoner på en god måte ved gjennomføringen av TFO 2023.