Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1656 (2022-2023)
Innlevert: 13.03.2023
Sendt: 13.03.2023
Besvart: 24.03.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Kan statsråden gjøre rede for hvor hun finner at det er et klart faglig grunnlag for å redusere eller avvikle deler av de konkurransefremmende tiltakene (KFT) i PU uten at dette vil bidra til å svekke konkurransen i meierisektoren, slik hun gjorde i spørretimen 22. februar og dermed avkrefte at hun aktiv gir feil informasjon til Stortinget om rapporten fra landbruksdirektoratet (Etter mitt skjønn har statsråden ikke grunnlag for å konkludere slik hun gjør i gjentatte innlegg, og jeg vil derfor gi statsråden anledning å rydde opp)?

Begrunnelse

I Stortinget 22. februar svarer statsråden følgende til representanten Gisle Saudland:

«Landbruksdirektoratet konkluderer i rapporten med at tiltakene har fungert, men konkluderer også innenfor de tre tiltakene inn under prisutjevningsordningen at det kanskje bør gjøres endringer, eller at enkelte ordninger bør avsluttes.»

Videre sier statsråden:

«For to av tiltakene konkluderer Landbruksdirektoratet med at det bør gjøres endringer eller en avvikling. Det bør også gjøres endringer når det gjelder måloppnåelse innenfor de ulike ordningene.»

I samme sak gir statsråden følgende svar til representanten Carl I Hagen:

«Ja, og jeg refererer jo til rapporten når jeg står her i dag. Ta f.eks. distribusjonstilskuddet: Der konkluderer man jo i rapporten at den ikke fungerer slik den skal i dag, og at det må gjøres endringer.»

Deretter uttaler statsråden følgende til representanten Bengt Rune Strifeldt:

«Landbruksdirektoratet konkluderer ikke med at konkurransen vil svekkes ved endring av de konkurransefremmende tiltakene. Det de har sagt, er at ved en avvikling av alle de tre tiltakene vil konkurransen kunne bli svekket.

Uttalelsene bidrar hver for seg og samlet til at statsråden gir et inntrykk at det ligger et klart faglig grunnlag for å redusere eller avvikle deler av KFT i PU, uten at dette vil bidra til å svekke konkurransen i meierisektoren. Dette står i sterk kontrast til de faktiske konklusjonene i landbruksdirektoratets rapport, der klart fremgår følgende konklusjon fra direktoratet, side 188:

«Avvikling av tiltakene vil svekke konkurransen. Landbruksdirektoratets vurdering er at avvikling av de tre konkurransefremmende tiltakene kan medføre at Tines konkurrenter kan få mindre evne til å satse og investere i meierimarkedet. Kostnadene ved å avvikle vil være så store at omstillinger synes mer sannsynlig. Uten andre tiltak er det sannsynlig at konkurransen i det norske markedet vil svekkes. Det er fare for mindre produktmangfold basert på norsk melk og mindre investeringer fra Tines konkurrenter. En eventuell avvikling må skje på en måte som sikrer tid til omstilling. Når det gjelder konkurransen på råvareleddet er det direktoratets vurdering at tiltaket er avgjørende for å opprettholde denne. Vi antar at avvikling av konkurransefremmende tiltak i PU vil kunne gi sterkere insentiver til å utvikle importen.»

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Representanten Hagens spørsmål har sitt utspring i mine svar om konkurransefremmende tiltak i meierisektoren i den muntlige spørretimen den 22. februar i år. Jeg fikk der fem spørsmål om emnet. Innledningsvis i mine svar på denne spørsmålsrekken sa jeg følgende:

«Jeg og regjeringen har ikke sagt, og kommer heller ikke i dag til å si, at vi skal avvikle alle de konkurransefremmende tiltakene.»

Jeg sa videre at

«konkurranse er viktig, også i meierisektoren. Det fremmer innovasjon, effektiv drift og lavere priser.»

Jeg står fast ved disse utsagnene.
Senere i spørsmålsrunden den 22. februar, sa jeg følgende:

«Vi har ikke tenkt å gjøre endringer som har til hensikt å svekke konkurransen, men det er avgjørende viktig å sikre norsk melk sin konkurransekraft. Det handler både om å bidra til nasjonal konkurranse og å lette belastningen i prisutjevningsordningen.»

Jeg mener det er nettopp dette saken handler om. Slik det er i dag svekkes norsk melk sin konkurransekraft som følge av at det årlig trekkes 200 millioner kroner gjennom prisutjevningsordningen til konkurransefremmende tiltak. Konkurransekraft mot import er en av hovedgrunnene til at det er viktig å se på finansieringen av konkurransefremmende tiltak. Hensikten med eventuelle endringer i konkurransefremmende tilskudd er å dimensjonere tiltakene slik at hensyn til både innenlands konkurranse og konkurransekraften til norsk melk ivaretas best mulig.
Dagens konkurransefremmende tiltak i meierisektoren finansieres gjennom prisutjevningsordningen. Nettopp denne ordningen er et svært viktig redskap for å opprettholde norsk melkeproduksjon i hele landet gjennom å sikre at prisen melkebonden får er uavhengig av om melken brukes til ost eller drikkemelk, og uavhengig av hvor den produseres. Som jeg sa i Stortinget den 22. februar, er jeg usikker på om prisutjevningsordningen, slik de er i dag, kan bære de konkurransefremmende tiltakene for framtida.
Spørsmålet fra Hagen har et premiss om at alle faglige råd i saken om konkurransefremmende tilskudd i meierisektoren er entydige. Jeg er ikke enig i dette premisset. I Landbruksdirektoratets rapport er en hovedkonklusjon at dagens konkurransesituasjon i meierisektoren i betydelig grad er et resultat av de konkurransefremmende tilskuddene og at konkurransen kan svekkes dersom alle tre tiltakene fjernes, uten at de erstattes av andre tiltak. Jeg mener derfor det ikke er aktuelt å fjerne alle de tre tilskuddene. Jeg mener likevel at det er behov for å gjøre endringer når det gjelder innretning, dimensjonering og finansiering. Jeg mener Landbruksdirektoratets rapport gir god faglig dekning for å vurdere endringer.
Jeg har i flere sammenhenger, også i Stortinget, lagt vekt på at jeg mener konkurranse i meierisektoren er viktig. Det er viktig at eventuelle endringer i de konkurransefremmende tiltakene ikke vil undergrave eksistensen eller utviklingsmulighetene for viktige norske meieriaktører som Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet. Etter mitt syn finnes det heller ikke belegg for en slik antakelse i rapporten fra Landbruksdirektoratet, eller i høringsinnspillene. Jeg mener det er legitimt å gjøre en politisk vurdering av om det, etter 15 år, fortsatt er riktig å bruke 200 millioner kroner i året på enkelte private selskaper. Dette må også vurderes opp mot konkurransekraften for norsk melk, muligheten for lavere pris på meierivarer i butikk og oppfyllelse av målet om landbruk i hele landet.